Jostein (27): – Å være frivillig har vært en veldig fin måte å bli kjent med byen på

Etter fem års kjemi-studier ved NTNU i Trondheim, startet Jostein Maageng Lund å søke jobber. Da det dukket opp en ledig jobb i Kongsberg Defence & Aerospace som kjemikalierådgiver, var han ikke i tvil om at han måtte søke, selv om han ikke kjente så godt til byen.

– Det jeg visste om Kongsberg hadde jeg fått høre om i studietiden og PR-satsingen de har mot studenter gjennom ulike prosjekter, forteller Jostein, som opprinnelig er fra Tynset.

– Tynset er ikke radikalt forskjellig fra Kongsberg – også det er en koselig plass nedi en dal med fjell på alle kanter. Men arbeidsmarkedet her i Kongsberg er litt annerledes, sier han.

Han ble ansatt og startet i ny jobb i KDA i 2020 – rett før koronapandemien traff Norge. Han innrømmer at det ble en litt spesiell start på Kongsberg-oppholdet, men heldigvis hadde han skaffet seg en sokkelleilighet hos et hyggelig par, som tok godt imot unggutten fra Tynset.

– De var helt supre, inviterte på middag og sørget for at jeg følte meg inkludert og velkommen, forteller han.

Nå, tre år etter, har han også fått samboeren sin til byen. Hun er opprinnelig fra Hønefoss, og hadde heldigvis også lyst til å bosette seg i Kongsberg. Nå har paret kjøpt seg ny bolig i Lågenlia, som de venter på skal bli bygget.

Han er også aktiv i Røde Kors Hjelpekorps. Han hadde allerede tatt grunnkurs og hjelpekorpsprøven mens han studerte i Trondheim. Dermed var det bare å ta kontakt med den lokale gruppa her i Kongsberg, og de tok imot han med åpne armer.

– Å være frivillig har vært en veldig fin måte å bli kjent med byen og folk på. 

– Hva gir det deg å være frivillig?

–  I tillegg til en god sosial arena, så gir det meg helt enestående sjanser til å kunne utøve og utvikle meg faglig, innen temaer som tidligere kun har vært hobbyer og teoretiske fascinasjoner. Gjennom skøyteklubben har jeg fått muligheten til å utvikle meg som trener med veiledning fra instruktører knyttet til Olympiatoppen, og gjennom Røde Kors Hjelpekorps får jeg anledning til å bruke min frilufts-, og klatreinteresse til å redde liv og jobbe som en del av den nasjonale redningstjenesten. Men kanskje det viktigste er å kunne dele alle oppturene som kommer. Hver gang en skøyteløper setter ny personlig rekord, hver gang en savnet gjenforenes med sine pårørende… Det gir meg en enorm glede, og jeg føler meg privilegert som får ta del i det.