Ordførerens 400-års bursdag tale
Talen på Kirketorget
Deres majesteter: Hjertelig velkommen til bursdag på Kongsberg – og kongsbergfolk: Gratulerer med 400-årsdagen.
Vi tyvstartet bursdagsfeiringen under åpningen av Glogerfestspillene i januar men dagen i dag er den virkelige bursdagen – Kongsberg ble grunnlagt for 400 år siden i dag.
Vi har nettopp hørt en gjennomgang av Kongsbergs 400 års historie og det har vært litt av en reise:
- En lynrask etablering av et industriforetak og en by,
- Etablering og utvikling av helt ny teknologi
- Tilflytting av mennesker fra andre land med spisskompetanse på
- bergverk
- ingeniørfag
- arkitektur
- kunst
- Glansperioder med tilflytting og optimisme
- Nedgangsperioder med sult, sykdom og fraflytting
Men selv om krisene kom, så var sølvverket tuftet på avansert teknologi og kunnskap:
- Bergseminaret fra 1757 var et av de første lærestedene for bergteknikk i Europa, og fram til 1811 det ene av to høyere lærestedet i Norge,
- Det var etablert en lærlingordning i smeltehytta allerede i 1715
- Man vurderte også å legge Norges første universitet til Kongsberg.
Så det var et fundament å bygge på da man etablerte Kongsberg våpenfabrikk, den 20. mars 1814. Sølvverket gikk dårlig, men fremsynte folk valgte å satse på ny teknologi – fordi Norge hadde behov for en våpenfabrikk i en urolig tid og fordi Kongsberg gjennom sin historie og tradisjon var industrielt rustet til å ta en slik oppgave.
Kongsberg våpenfabrikk leverte produkter i verdensklasse, bl.a. Krag-Jørgensen rifler til den amerikanske hæren, og de utviklet etterhvert produkter av ikke militær betydning: Gassturbiner, bildeleproduksjon, flydeler, undervannsteknologi og mye mer.
Da Kongsberg våpenfabrikk ble avviklet i 1987 etter store økonomiske vanskeligheter, var det mange som mente at Kongsberg industrien ville gå i oppløsning. Men industrien vi ser på Kongsberg i dag er arven etter Kongsberg våpenfabrikk– akkurat som Kongsberg våpenfabrikk var arven etter sølvverket.
Kongsbergs industrihistorie er definert gjennom kriser og oppturer – omstilling, forvandling, innovasjon og innspill fra internasjonale miljøer. På et vis ligger det i vår bys DNA.
Bursdagsmarkeringen skal selvfølgelig feire Kongsbergs historie og industrihistorie, men vi må også rette blikket fremover. Kongsbergs tradisjon har vært å rette blikket framover og ikke sitte fast i historien. Historien er noe vi tar med oss og høster erfaringer fra, men det er fremtiden vi kan påvirke og skape – det er den som er avgjørende for om Kongsberg vil være et godt sted å bo for våre barn og barnebarn – og den må vi skape i fellesskap.
Når vi skal løse de nye oppgavene som ligger foran oss, så kan vi ikke fortsette å gjøre alt slik det ble gjort før – selv om det var en suksess for tidligere generasjoner. Vi skal heller ikke forkaste alt det gamle, for deri ligger kunnskap og erfaring vi trenger for å finne de nye løsningene.
Vi skal stå på skuldrene til de som levde her før oss – for da rekker vi lenger.
Og vi skal fortsette å bygge det solide fundamentet for samfunnet som vi har arvet, slik at fremtidens innbyggere i Kongsberg en dag kan stå på våre skuldre når de skal løse sine utfordringer.
Det vil være den største anerkjennelsen og takken vi kan gi til de som levde her før oss – og det vil være den største gaven vi kan gi til de som kommer etter oss.
Kjære kongsbergfolk: Gratulerer med dagen
Og vår kjære konge og dronning: Tusen takk for at dere kom til oss på bursdagen vår.
Talen i kirken
Deres majesteter
Kjære alle sammen.
Det er en stor ære og glede å ønske kongen, dronningen og alle dere andre velkommen til Kongsbergs 400 års jubileum, og vi kunne ikke fått en finere ramme rundt bursdagen enn her i Norges største og vakreste barokkirke.
Kirken er:
Norges største i antall sitteplasser, 2.400 , den har Nordens største barokkorgel, vakre lysekroner fra Nøstetangen og har ellers en vakker utsmykning
Kirken har også et eget avlukke som er reservert for de kongelige, men vi er veldig glade for at vi kan ha dere her på gulvet der vi kan se dere.
Utsmykningen vitner om at Kongsberg var en viktig og fremstående by i Norge da kirken stod ferdig i 1761. Men Kongsberg er også viktig i dag – ikke minst ser vi det i den urolige tiden vi opplever nå.
Det er umulig å ikke bli preget av å sitte i dette kirkerommet, enten det er under en gudstjeneste som markerer et tap eller en glede, eller en julegudstjeneste med kun lysekronene som belysning.
Kirken bærer ikke bare i seg den åpenbare skjønnheten som vi kan se, men vi ser også sporene etter alle de som har brukt kirken før oss – i en annen tid – men med de samme sorgene eller gledene som har ført mennesker sammen i dette rommet.
Kongsberg har tradisjoner som en internasjonal by i industrisammenheng, og kirken har også blitt til etter bidrag fra folk fra mange nasjoner. Det er brukt i det vesentlige lokale råvarer og arbeidskraft, men dette er foredlet med bistand fra folk fra hele Europa.
Det er dette samarbeidet som har skapt industrien vår – som har reist denne kirken – og som definerer oss som lokalsamfunn.
Jeg gleder meg til fortsettelsen av denne dagen og til fortsatt feiring av jubileet utover året, og igjen:
Vi er veldig stolte og glade over at kongen og dronningen valgte å feire dagen sammen med oss – og takk til dere alle som tok dere tid til å komme hit.
Hjertelig velkommen til dere alle sammen.