400 år med historie – Kongsberg Jazzfestival 60 år

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker og leder av Kongsberg jazzfestivals historiske arkiv

Jazzfestivalen er 60 år i år, og vi vil sikkert se mange musikere med røtter på Kongsberg, både nasjonalt kjente og lokalt kjente.  Men vi får begynne med den egentlige begynnelsen, nemlig stiftelsen av jazzklubben Jazz Evidence. Egil Settlis hybel i Bergsbakken, 29. oktober 1961, var stiftelsesstedet. Egil var medlem nr. 1, og Arne Lofthus blei valgt til formann. I år, 63 år etter, er klubben absolutt oppegående og arrangerer mange konserter på Energimølla.  Per Ottersen, seinere formann i klubben, kom til å bli en av de viktigste personer i klubben ved siden av Kjell Gunnar Hoff og de andre nevnte. De to sistnevnte dro til jazzfestivalen i Molde i 1964. Inspirert av dette, arrangerte klubben Jazzweekend 11.- og 12.- september dette året. Karin Krog og Egil Kapstad var blant dem som  deltok. Og dette var starten på det som skulle bli en festival av helt andre dimensjoner.

Året etter, i 1965, blei den første Kongsberg jazzfestival arrangert 24. til 27. juni bl.a. med Jan Garbarek og Karin Krog som er aktive den dag i dag. Tor Dalaker Lund som har skrevet om klubben i årboka Langs Lågen 2011 og om festivalen i årboka LL 2015, nevner 15 tilhørere på første og 8 på siste konsert.  MEN klubben ga ikke opp, og festivalen fortsatte. Jazzklubben skilte formelt lag med festivalen fra 1975. Pr 2024 er Tor Dalaker Lund leder av Jazz Evidence.

Så var festivalen i gang. Det var både moderne jazz og trad-jazz. For å friste folk utafor jazzmiljøet hyra de inn Hindarkvartetten, Håkon Austbø, Agnes Buen Garnås og Leikarringen i 1967, uten at dette økte tilstrømmingen. Derfor satsa de fra 1968 på mer moderne jazz. Alle musikkfestivaler med respekt for seg sjøl bestiller jo egne verk, og allerede i 1969 kom første, og Kongsbergs egen Christian Wallumrød skreiv verk til festival nr. 50 i 2014.

I mange år var kinoen på Nymoens torg hovedspillestedet, men så blei det for lite for enkelte artister. Kongsberghallen blei tatt i bruk, Tubaloon på Kirketorget for utekonsert og ved megakonsertene blei også den for liten. Da hadde jazzfestivalen blitt mer lik andre festivaler, men med stadig sterkt innslag av jazz av alle slag. Megakonserter var det Stevie Wonder og Aha som sto for. Aha med tidligere kongsbergenser Morten Harket. Det har nesten blitt festivaler i festivalen, eksempelvis særingfestival for «særinger», mens de dominerende konsertene som trekker flest folk, er mer populærartister som Hellbillies og Åge Aleksandersen. Disse tjener festivalen ofte godt på og kan derfor også ha akkurat særingfestival og artister som ikke trekker så stort publikum.  Festivalen har dermed gått fra å være en festival for mer spesielt interesserte kanskje til å bli en folkefest. Det er nok mange som «går på festivalen» i dag, men knapt går på noen konserter. Hele byen er i festivalrus fram til uka etter festivalen, da er byen «øde».

Det hadde vært arrangementer for barn fra midten av 1970-tallet, men selve Barnivalen kom på programmet i 1987.
Festivalkontoret flytta rundt og også jazzfestivalens meget gode arkiv. Ifølge arkivarer på Nasjonalt Jazzarkiv meget omfattende og godt. Dette blei derfor samla, ordna og overlevert til Nasjonalbiblioteket. Også musikkarkivet er meget godt, og i disse dager utgis konserter fra festivalen på cd.

I 2015, fikk festivalen sin jubileumsberetning, skrevet av Pål Nordseth etter initiativ fra Kjell Gunnar Hoff. Denne burde være på plass i ethvert kongsberghjem.

I år, 400 år for byen og 60 år for festivalen, får vi håpe byens befolkning går «mann av huse» på festivalen.

Mye mer kunne vært skrevet, men det kan jo leses i den nevnte utgavene av årboka Langs Lågen eller jubileumsboka.