I invitasjonen fra Hydro-Equinor-Panasonic til å finne aktuelle steder for å bygge en batterifabrikk, sier de at etablering og drift av batterivirksomhet krever tilgang til et befolkningsgrunnlag som kan sikre tilgang på ca. 2.000 faglærte operatører og personell med høyskole/universitetsutdanning. I forslaget fra Kongsberg må vi forholde oss til dette. Freyr – som nå skal starte å bygge en batterifabrikk i Mo i Rana, sier at de vil rekruttere ca. 2.000 ansatte de kommende årene.  

Northvolt bygger nå en batterifabrikk i Skellefteå i Nord-Sverige. Northvolt antar de vil være mer enn 3.000 ansatte i Skellefteå i 2025. Northvolt går litt bredere i verdikjeden for batteriproduksjon enn Freyr og satser noe større. Tesla sin batterifabrikk ved Reno/Nevada har 7.000 ansatte.  

Vi har spurt Freyr om ikke de med automatisert og digitalisert produksjon kan komme betydelig lavere i antall ansatte. De har regnet på det men anser det som vanskelig å komme lavere i antall ansatte i en så stor fabrikk med 24/7 produksjon. Og det er dessuten et betydelig lavere antall ansatte enn i Tesla fabrikken i Reno. Rune Bruøygard i Hydro sier i en artikkel i elbil24 at de vil trenge tilgang på rundt regnet 2.000 faglærte operatører og personell med høyere utdanning (https://www.elbil24.no/nyheter/norsk-batterifabrikk-kan-skape-2000-arbeidsplasser/73209119) . 

Det grønne skiftet forutsetter gode løsninger for energilagring og energidistribusjon, enten det er til biler, båter, fly, samfunnsinfrastruktur eller husstander. Dette gir åpenbart stor etterspørsel og vil sikre gode, bærekraftige arbeidsplasser for innbyggerne. I industriplanen til Kongsberg kommune er det nettopp dette vi jobber for. Derfor vil vi vise frem vårt potensial for en slik industri her på Kongsberg.

Det er uaktuelt å bygge vindpark som en del av kraftforsyningen til en batterifabrikk i Kongsberg, fordi vi har mye vannkraft tilgjengelig. Det er mye energi som skal til en batterifabrikk. I første omgang 100 MW. Så store energimengder må hentes ut fra Statnett sitt overføringsanlegg. Statnett sin trafostasjon på Flesaker i Fiskum er knutepunkt for dette, og her er det overskuddskraft å hente ut fra nettet. For å få tilgang på 100 MW må det henges på en ny 132 kV kabel på eksisterende master fra Flesaker. Dette må konsesjonsbehandles men vil kunne behandles og bygges og settes i drift til fabrikken skal i produksjon i 2025. Statnett skal utvide kapasiteten på Flesaker og har vedtatt å bygge ny trafo ferdig til 2026. Fabrikken vil kunne få 100 MW forsyning fra 2025 før ny trafo er ferdig. På selve fabrikkbygget vil det kunne bygges solceller som både kan gi energi og være solskjerming. Dette kan være et lite supplement til energibehovet. Hvis batterifabrikken seinere skulle utvides til 300 MW vil det også være kapasitet for dette uttaket fra Flesaker.

Med etablering av en batterifabrikk vil det selvsagt følge med ny transportaktivitet som vil kunne medføre ulemper for mange. Fabrikken er tenkt åpnet i 2025 med 2.000 ansatte, og ha et transportbehov på varer på 28-30 containere per dag. Fabrikken vil være i produksjon 24/7 med flere skift. Kongsberg lanserer muligheten til å bygge verdens mest bærekraftige batterifabrikk. Bærekraft inkluderer også transport. Kommuneplanen til Kongsberg sier også at Kongsbergsamfunnet skal være et nullutslipps samfunn i 2030.

Dette er høye ambisjoner å følge opp. Vi foreslår derfor følgende ambisjoner for transport til- og fra batterifabrikken:

• En stor del av arbeidsreisene til og fra fabrikken foregår med elektriske autonome shuttle-busser muliggjort med norskutviklet teknologi
• Busstransporten suppleres med transport med el-sykler
• Sykkelveinettet bygges helt fram og er kontinuerlig overvåket og optimalt autonomt driftet for trygg og attraktiv sykkeltransport
• En effektiv fullautonom logistikk-HUB for jernbane ved fabrikken kan håndtere inngående og utgående gods 24/7 for batterifabrikken, jernbanen kan også brukes for persontransport
• Godstog kjøres autonomt på strekningen fra Kongsberg stasjon til fabrikkområdet.

Etterspørselen etter batterier vil øke kraftig. Fra 2025 vil det ikke være tillatt å selge biler med fossilt drivstoff i EU. Parallelt akselererer elektrifiseringen av nærskipsfart og ferger. Det er sannsynlig at norske aktører vil igangsette fullskala produksjon av battericeller i Norge. Norge har grønt fornybart konkurransedyktig elkraftoverskudd. Vi har mange sterke industrimiljøer i Norge, og mange steder kan stille med både tomt, strøm og vann. Kongsbergs sterke kompetansemiljø og samling av teknologibedrifter gjør oss unike i Norge. Om dette passer inn med behovene for en slik etablering burde vi kunne ta en viktig rolle i verdikjeden. Om det blir en stor fabrikk eller en annen del av verdikjeden gjenstår å se.

Nei. Men det er flere initiativer, i Arendal (Morrow), Mo i Rana (Freyr), Beyonder (Stavanger) . I Nord-Sverige bygges en gigafabrikk, batterifabrikken til Northwolt i Skellefteå. Vi har hatt kontakt med alle disse og har fått god innsikt i hva som skal til for å lykkes med batteriproduksjon i Norge.

Den mest egnede tomten i Kongsberg er Statskog sitt planlagte område på Langeid, nord i Kongsberg. En slik fabrikk trenger stort areal, mye strøm og mye vann. Alt dette har man tilgang til i dette området. Se mer i rapporten.

Det er opp til tiltakshaver når en slik prosess iverksettes. Men en så omfattende etablering krever også en grundig reguleringsprosess med alt det innebærer av innbyggermedvirkning, høringer og konsekvensutredninger. Dette har vi god erfaring med i Kongsberg, å kombinere fart og grundighet og samtidig ivareta gode lovpålagte prosesser. Vi mener en fabrikketablering i 2025 skal være fullt mulig.

Ja trur vi, det vil kreve mye men er det ett sted hvor dette er mulig er det i Kongsberg. Kongsberg er sentrum i Norge for autonom transport og transportteknologier. Selskapene her er verdensledende innen sine områder.

• Vi har testet selvkjørende busser i Kongsberg siden 2016 og skal i år teste kjøring helt uten sikkerhets vert ombord
• Teknologi fra Kongsberg opererer selvkjørende brøytebiler på flyplasser i Skandinavia
• Verdens første autonome cargo skip er utviklet i Kongsberg.
• Kongsbergklyngen leder en nasjonal satsing på dronetransport i urbane omgivelser
• Brakar AS har kjørt den mest avanserte rutene i verden for selvkjørende buss i ordinær rute i Kongsberg siden høsten 2018

For å løfte fram bærekraft er dette resultatet vi ønsker:

• Flesteparten av de ansatte velger kollektive transportløsninger eller sykkel til jobb, og lar privatbilen stå hjemme i garasjen
• Mesteparten av godset skal transporteres inn og ut på jernbane

Dette vil kreve både nye investeringer i infrastruktur og teknologi. I starten vil kanskje noe skje med elektriske kjøretøy og ikke autonomt. Men vi har nasjonale og internasjonale partnere som kan være med oss på å løse denne oppgaven. Dette vil kunne være innen rekkevidde innen 2030, og også kunne være et utstillingsvindu for grønne transport teknologier fra Kongsberg.

En viktig del av bærekraft er også sosial og økonomisk bærekraft, som betyr blant annet mulighet for gode og samfunnsnyttige arbeidsplasser for alle. En viktig ambisjon for en batterifabrikk i Kongsberg er å bidra til sosial og økonomisk bærekraft for Teknologibyen Kongsberg på lang sikt.

En slik fabrikk skal i utgangspunktet ha nullutslipp fra produksjonen. Men det må en konsekvensvurdering avdekke og alle forhold dokumenters. Det blir ikke bygget en fabrikk i Kongsberg uten at dette er grundig utredet. Målet er å etablere verdens mest bærekraftige fabrikk og produksjonsmiljø, så lista er lagt der….

Bærekraft er definert av FN med FNs 17 bærekraftmål. Med bærekraft menes både sosial, klimamessig og økonomisk bærekraft. Partnerskapet Hydro-Equinor-Panasonic skal utforske muligheten for å etablere en bærekraftig og konkurransedyktig batteriproduksjon i Norge. En viktig innsatsfaktor for en norsk bærekraftig batteriproduksjon er rein norsk vannkraft, den norske modellen med tre-parts samarbeid i arbeidslivet, norsk industrikultur og industriell kompetanse. 

For lokalsamfunnet betyr det blant annet: 

• Et samfunn med mulighet for anstendig arbeid for alle og økonomisk bærekraft med like muligheter for alle, en batterifabrikk vil gi 2.000 nye varierte direkte jobber og et stort antall indirekte jobber lokalt 
• Kommuneplan for Kongsberg sier at Kongsberg skal være et tilnærmet nullutslipps samfunn i 2030, og at Kongsbergsamfunnet skal være tidlig ute med å ta i bruk nye teknologier for å nå denne ambisjonen 
• I Teknologibyen Kongsberg er det selskaper og utdanningsaktører som har kompetanse og som jobber med nye teknologier blant annet innen transport som gjør at det tidlig kan tas i bruk nye teknologier i forhold til nullutslipps transport
• Dette gjør at det kan være mulig å se for seg bærekraftig transport til og fra batterifabrikken med elektriske autonome kollektivløsninger som alternativ til individuell transport i privatbilen 
• Godstransporten kan foregå på elektrisk (autonom) transport på jernbane uten å belaste vegnettet gjennom byen 
• Arbeidsplassene på en batterifabrikk vil kunne være mer kjønnsbalansert, noe som er veldig positivt for Kongsberg. Vi har erfaring fra Arsenalet/kompositt at kvinner er attraktiv arbeidskraft til prosessindustri og at de også søker seg til slike jobber. Vi erfarer også fra Northvolt og Freyr at de ser for seg at det vil ansettes omtrent like mye menn og kvinner, og erfaringen fra for eksempel Reno/Nevada/Tesla er tilsvarende.

For storsamfunnet betyr dette blant annet: 

• Kongsberg kan være med å muliggjøre bærekrafts ambisjonen til Hydro-Equinor-Panasonic med attraktiv, effektiv og lønnsom produksjon med rein vannkraft 
• Norge kan levere grønne batterier til det europeiske markedet med batterier som ikke er basert på fossil produksjonsenergi fra kullkraft eller gass 
• Grønn norsk batteriproduksjon vil bane veg for en betydelig norsk leverandørindustri i hele verdikjeden for batterier fra råstoff til produksjon til anvendelse i applikasjoner til dekomponering og gjenbruk 

HVIS Kongsberg blir valgt som arena for en slik etablering, vil det bli iverksatt en grundig reguleringsprosess som sikrer alle berørte kan engasjere seg i prosessen. God samfunnsutvikling betyr at alle interesser og behov må komme fram. Det vil bli lagt opp en transparent reguleringsprosess der alle kan få innsyn og få fram sitt syn.

Spørsmål kan sendes til Håvard Fossbakken i Kongsberg Kommune. Kontaktinfo nederst på siden.

Equinor, Hydro og Panasonic vil nå gå gjennom alle kandidatene og gjennomføre en siling i henhold til sine krav. Det er kravene i brevet som ble sendt kommunene som danner beslutningsgrunnlaget. Tid for endelig beslutning er ikke satt, men det forventes at man står igjen med noen få «finalekandidater» innen sommeren.

Nei ingen ting er bestemt. Dette er en rapport som viser Kongsberg fulle potensiale for en framtidig batteriproduksjon i Norge.

Det er flere grunner til dette:

• Norsk olje- og gass industri, som er viktig i Kongsberg, er i kraftig omstilling på grunn av klima og grønt skifte, og lavere etterspørsel og lavere pris på olje- og gass, etterspørsels endring.
• Digitalisering, påvirker all industri der produksjonen blir mye mer digital, kunnskapen bak teknologi øker, og maskinene programmeres til å lære og forbedre seg selv. Dette endrer eksisterende rammebetingelser for industrien som må omstilles til en fulldigital produksjon – kalt Industri 4.0.
• Grønt skifte – investeringskapital styres mot grønne interesser, EU-programmene med kapital for omstilling av europeisk industri rettes mot grønne initiativ, Norge må henge med på dette for ikke å bli tilsidesatt.
• Pandemi som endrer hele det globale markedet på et øyeblikk – samtidig gir det muligheter for ny aktivitet på nye områder når pandemien er under kontroll og verden åpnes.
• Kongsberg treffes av alle disse globale faktorene som skjer med mange som langtids permitteres og mange som mister jobben. Samtidig pekes det på store muligheter for omstilling av norsk teknologi industri inn i grønne satsinger – en ny-industrialisering av Norge. Kongsberg som en ledende industriklynge i Norge bør være langt framme i omstillingen av Norge og ta sin del av potensialet. Alternativet er mindre hyggelig for Kongsberg.

Det er flere årsaker til dette:

• En batterifabrikk trenger stor tomt som har tilgang på mye elkraft og tilgang på kjøle- og prosessvann.
  Dette sporer oss til nærhet til Lågen og eksisterende infrastruktur for elkraft.
• Bærekraft er viktig for å lokalisere ny grønn industri. For Kongsberg betyr det å unngå dyrket mark, tomt med stabile sikre grunnforhold, finne områder der terrenget på en best mulig måte kan tåle store bygninger, at det kan etableres klimavennlig transport av varer inn og batterier ut, at området ligger i en rimelig avstand fra byen med mulighet til å etablere kollektivreiser for arbeiderne og potensielt bruke sykkel til og fra jobb, og at det forsøkes å finne områder der eksisterende boliger ikke blir direkte berørt, og at det er færrest mulig konflikter med natur- og friluftsinteresser.
• Store flate områder i Kongsberg kommune er stort sett dyrka mark, for å unngå dyrka mark ses det etter store slake områder med skogsmark med gode grunnforhold.
• Dette er store bygningsvolum, for landskapsvirkning bør området være minst mulig eksponert og ligge lavt i terrenget, helst i dalbunnen
• For klimavennlig transport av varer og batterier ser vi etter områder som kan kobles til jernbane med forbindelse til havn eller helt fram til markedet i Europa.
• For en mest mulig miljøvennlig transport for arbeiderne ser vi etter områder langs hovedveg der det kan settes inn pendlerruter med kollektivtransport til skiftordningen i fabrikken, og områder som har minst mulig høydeforskjell og ok avstand for å kunne bruke el-sykkel til og fra jobb.
• For å være så gode som mulig på bærekraft for natur- og friluftsinteresser ser vi etter store områder som potensielt har få konflikter her
• Det forsøkes å finne et område som ikke gir dirkete nærkontakt med eksisterende boliger, de fleste større slake områdene i kommunen vil berøre eksisterende boliger.

Oppsummert er det potensial for å finne gode løsninger for alle disse forholdene med en tomt nord for Kongsberg. Dette vil utredes grundig i en prosess med reguleringsplan dersom Kongsberg blir aktuell for dette. Andre områder som er sett på har problemer med elkraft og kjølevann, berører dyrka mark, har dirkete konsekvenser for eksisterende boliger, blir krevende å løse i terreng og landskap, og har potensielt store konflikter i forhold til natur- og friluftsinteresser.

For Kongsberg kan dette bety flere tusen arbeidsplasser, med store regionale ringvirkninger. For Norge og norsk industri kan dette bety enorme inntekter, beregnet til ca 9mrd Euro/år, ifølge NHOs rapport «Grønne elektriske verdikjeder» som ble publisert i 2020.