Flyttet til Kongsberg for å lære skiskyting: – Et fantastisk sted å bo

Møt franskmannen Joris Denizot som flyttet til Kongsberg for å lære skiskyting.

- Kongsberg er perfekt

Historien om hvordan franske Joris Denizot (26) havnet i Kongsberg, er ikke som alle andres. Det var verken kjærlighet eller jobb som gjorde at han valgte Kongsberg – i hvert fall ikke i utgangspunktet.

– Jeg kommer fra nordøst-Frankrike, men jobbet i Toulouse i sør. Jeg hadde en norsk venn og kollega, og jeg var nysgjerrig på de skandinaviske landene. I tillegg har jeg alltid vært veldig opptatt av skiskyting og langrenn, forteller han.

Han er utdannet elektro-ingeniør og jobbet med romfartsteknologi for en fransk bedrift, og startet så smått å se om det var noen muligheter i Norge.

– Jeg kikket på flere norske steder, både Lillehammer, Trondheim, men jeg fant ut at Kongsberg ville være perfekt, siden jeg så det var gode skimuligheter her, i tillegg til et stort teknologisk miljø.

Plutselig dukket det opp en ledig stilling i Kongsberg Defence & Aerospace. Han søkte, dro på jobbintervju og plutselig hadde han landet ny jobb i et helt nytt land.

– Jeg var fryktelig spent da jeg tok flyet til Norge for første gang, jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til, forteller 26-åringen.

August 2022 flyttet han fra storbyen Toulouse til Kongsberg, og etter drøye ni måneder i byen og en solid vinter med masse snø, er han klar i sin dom:

– I love it! Kongsberg is perfect!

I vinter meldte han seg inn i BK Ski, og han har i løpet av vinteren gått fra å være langrenns-nybegynner til å bli en habil skiløper. På tampen av vinteren gikk han og noen kollegaer hele tre mil på Blefjell.

– Jeg tror jeg aldri har vært så sliten i hele mitt liv! Jeg klarer ikke helt henge med de andre i BK Ski ennå, men neste sesong håper jeg at jeg klarer det. Da har jeg også planer om å prøve skiskyting, forteller han.

- Kan du fortelle om din fascinasjon for skiskyting?

– Det er en fantastisk sport! Jeg liker det så godt. En ting er å være god på langrenn, men i skiskyting må man også holde hodet kaldt og skyte godt. Det fascinerer meg. Vi hadde  jo også en veldig god fransk skiskytter i Martin Fourcade.

Joris forteller at han fikk muligheten til å se skiskyting live for første gang, da verdenseliten hadde avslutning på sesongen i Holmenkollen. Da fikk han i tillegg muligheten til å se Johannes Tingnes Bø i levende live, en av hans favoritt-utøvere.

– Jeg har sett så mye skiskyting på tv, og det var derfor stort å få være til stede. It was amazing!

Joris jobber i et internasjonalt miljø på KDAs spaceavdeling. Jobbspråket er engelsk og en av tingene han har lyst til å bli bedre på, er å lære å snakke norsk.

– Jeg er faktisk overrasket over hvor internasjonalt miljø det er her. Jeg vil gjerne lære meg å prate bedre norsk, men det er ikke så lett når alle snakker engelsk. Der må jeg ta meg sammen! Det går mer framover på langrenn enn når det gjelder norsk-kunnskapene, sier han og ler.

- Hvordan trives du med livet i Kongsberg?

– Noe av det jeg setter mest pris på, er work-life balance.  Sammenlignet med livet i Toulouse, er det ganske annerledes her. Her kan jeg komme hjem etter jobb og fortsatt føle at jeg har mye tid igjen av dagen, og dermed også tid til å dyrke interessene mine. I tillegg synes jeg at Kongsberg er en passelig stor by. Jeg kjenner ikke så mange her, men det hender stadig at jeg møter på noen jeg kjenner, og det setter jeg pris på. Men så klart – jeg kan jo også savnet livet i en storby. Det er ikke så mange restauranter og kafeer her sammenlignet med en by på samme størrelse i Frankrike. Jeg har også inntrykk av at nordmenn flest ikke går så mye ut i løpet av uka, og når det først skjer, så er det veldig planlagt. I Frankrike er det kanskje mer vanlig at man stikker på en bar eller en kafe etter jobb, litt mer spontant.

– Men jeg har møtt og blitt kjent med så mange hyggelige folk, og spesielt en av mine kollegaer, som har nærmest blitt min personlige langrennstrener gjennom hele vinteren. Og BK Ski har tatt meg imot med åpne armer.

Det har blitt mange turer i Funkelia og på Heistadmoen, og Joris er svært godt fornøyd med den lange vinteren, selv om også han er glad for at det nå begynner å bli vår.

– Nå vurderer jeg å kjøpe en bil og kanskje bli med i et bokollektiv, slik at jeg kan bo sammen med nordmenn slik at jeg lærer språket bedre.