Konkurranseskyting skal være en gammel tradisjon i Norge. I vikingtiden var det kappskyting med pil og bue. Seinere blei bua avløst av børsa både som jakt- og stridsvåpen.  I landsloven av 1604 heter det at hver odelsbonde eller leilending på en fullgård skulle ha ei lang børse med fyrlås samt krutt og lodd. I tillegg skulle de ha en sabel og ei øks.

Første skytterlag i Norge var antagelig «Det Bergenske Skydeselskap» fra 1769.

I 1849 kom det skytterlag i Kristiania, og mot slutten av 1850-åra dannes det noen flere skytterlag eller «skydeforening» som de ofte kalte seg med datidas skriftspråk.

I vårt område var Eiker først ute i 1859. Initiativtaker der var børsemaker Hans Larsen, og de fikk øvelsesplass på Lerbergmoen der «Det Egerske kompani» hadde ekserserplass. Der blei det skutt på en trelem på 100 alens avstand (63m). 14 medlemmer var det fra starten.

I 1860 ville svenskene ha et nærmere samarbeid. Det ville ikke de patriotiske nordmenn og ville derfor stille til verneplikt i forsvaret. Hæren hadde ikke kapasitet til alle som ville, og derfor blei det tatt initiativ til skytterlag.

37 av de rikeste nordmenn på Østlandet kom sammen, og 15.mars 1861 blei «Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug» stifta i datidens Kristiania. Det er dermed både idrett og skyting som er utgangspunktet, og ikke minst oppfordringen til både ski og skyting som jo det norske militære var kjent for i krigene mot svenskene. Mottoet var «Værg ditt land». Statsstøtten blei gitt i form av premier, da ofte geværer.

Samme år blir det startet mange skytterlag, og ett av disse var altså Kongsberg skytterlag. I 1863 var det hele 172 skytterlag med 2000 medlemmer.  Kongsberg var det andre i Buskerud etter Eiker. Mange skytterlag har derfor 150-års jubileum i 2011.

Kongsberg- de første 50 åra

På Kongsberg er det 24 som melder seg inn fra starten. I spissen sto våpenarbeider Nils Henriksen på Møllergata, børsemakerne Hans Julius Levorsen fra 4. tverrgate og Peder Andersen Auerdal fra Sandsværmoen seinere maskinmester ved KV og faren og farfar til de seinere så kjente lærerne. Disse blei også de tre første formennene. Etter tre år var antallet skyttere oppe i 50, og de hadde skyteøvelser 20 dager i året med et forbruk på 2500-3500 skudd i året. Allerede i 1868 vinner laget et sølvkrus som Centralforeningen satt opp.

I 1870-åra forsvinner aktiviteten i hele sju år, 1875-82. Men det blir uro på begynnelsen av 1880-tallet, og opposisjonen- «venstrebevegelsen» mobiliserer. Centralforeningen blei beskyldt for å være for Kristianiasentrert og styrt av offiserer og embetsmenn. Derfor dannes det «folkevæbningssamlag”, og på Kongsberg får denne navnet «Løven». I 1882 stiftes «Løven» og blir med i «Buskerud Amts Folkevæbningssamlag» og Numedals skyttersamlag. Det er altså nå to konkurerkonkurrerende skytterlag på byen.

I 1882 blir er medlemstallet oppe i 88 og formannen er Einar Wessel i KS. Det skytes da 4000 skudd på distansene 75, 150 og 300 meter.

Samme året blir det første buskerudmesterskapet arrangert, da i Lier. Og kongsbergenseren Alfred Eriksen vinner på 250 alen (157m) som representerer «Løven». (Antagelig er det gartner Alfred Osmar Eriksen fra Møllergata i følge ft. 1885) Eriksen står også i ledelsen ved stiftelsen av det nye skytterlaget.

Året etter, 15.juli 1883, er det stevne på Kongsberg og det skytes på 75, 150 og 300 meter med følgende besteresultater: 75 m: Niels Fjeld: 71 poeng, 150m: O. Lund: 70 poeng.  Lavt i forhold til i dag, men ikke så rart ut fra datidas våpen.

Seinere på høsten ser vi konkurransen sterkt da begge lagene arrangerer skytterstevne 14.oktober. Da stiller KS med bevegelig reinsdyr, mens Løven med avstander på 100, 200 og 400 meter. Løvens skytebane ser ut til å ha ligget «vegg i vegg» med Kongsberg skytterlag sin, på «Grynmøllehaugene».

I KS overtar artillerikaptein og direktør i Våpenfabrikken Ole Herman Johannes Krag.  Men mot slutten av 1880-åra synker likevel medlemstallet mot 60. Av disse var det bare 14 som skøyt mer enn 30 skudd.

Løven melder seg ut av Numedal skyttersamlag i 1887/88 og inn igjen i 1891. Da hadde laget 20 medlemmer, og de to første formenn var L. Th. Haug og Abr. Kjørstad. Det var altså to landsomfattende skytterbevegelser side om side. Det blei derfor bestemt å slå sammen disse to til «Det frivillige skyttervesen» i 1893. Centralforeningen blei nå kun for idrett. A. Kjørstad blir da formann i «det nye» laget, og i 1895 blir han leder for Buskerud Skyttersamlag.

I 1894 lanseres børsemaker Erik Jørgensens gevær i samarbeid med direktør Krag, og vi får den populære Krag-Jørgensen, eller «feilaktig» egentlig forkortet til «kragen» siden det var Jørgensens oppfinnelse. Uansett blir den populær, og det gjør også sitt for skyttertilstrømningen.

Skytebanen lå ute ved enden av Sandsværmoen. Mellom dagens Bergsliens gate og Grynmølleveien, hvor de skøyt mot åsen. Antagelig var det her tre hold, 75, 150 og 300 meter. Så planlegges det jernbane, og dermed vil denne skjære gjennom området, og det blir behov for en skytebane et annet sted.

Kongsberg- de neste 50 åra.

Allerede i 1909 er skytterlaget på “banen» da de søker «Kongsberg Aktiesamling for Brændevinshandel» om støtte. Det er formann, filer og våpenarbeider Godberg Andreas Andreassen som underskriver søknaden. De søker om 300 kroner til anlegg av ny bane, geværer og avlønning av en instruktør. De har 60 medlemmer, men med baneleie på 80 kroner er økonomien dårlig. Banen er dårlig, og det er kun mulig å skyte på kort hold. Alle naboer må varsles hver gang det er skyting, og det er mange naboer. Ordningen var da som nå at laget selv og kommunen må bidra med halvparten før staten gir støtte. Bare 1/3 av medlemmene har egne geværer, og mange ungdommer vil bli medlem, men har ikke råd. Sentralt kreves det at lagene må ha fastlønnet instruktør. Så det trengs penger!

Først planlegges det skytebane i Funkelia, men dette erstattes med området på Raumyr, eller «Rødmyr-Vibehaugen-alternativet» som det blir kalt.  Det nedsettes en felles komité mellom kommunen og skytterlaget i 1910 bestående av KV-direktør Jacob Maximilian Gran Paasche som formann og med medlemmene kaptein, kontrolloffiser ved KV Bjarne Cranner, folkeskolelærer Oluf Auerdahl (i god tradisjon etter faren som vi har sett), overrettssakfører Ludvig Harto, våpenarbeider, seinere tegner og ingeniør Hilmar Loddengaard og våpenarbeider, børsemaker Hans Ellensen. Her måtte det forhandles om frivillige avståelser mot betaling evt. ekspropriasjon, samt leieavtaler. Området var på ca 80 mål grunn som skytefelt. Det var 17 eiendommer dette berørte, 11 blei innløst frivillig, seks blei ekspropriert.

Laget kjøpte to løkker selv. «Tollumløkka» som Knud Knudsen Tollum hadde hatt, og en del av «Lundeløkka» som Hans Christian Næss lenge hadde hatt.

De som skulle stå for utbyggingen var nevnte Loddengaard og Ellensen fra skytterlaget og bokholder ved mineralvannfabrikken og bankrevisor Thorvald Olaussen Evju, G. O. Tveit, og Godberg Andreas Andreassen. Grunnen skulle leies ut til havnehage og jordbruk.

Fra 1913 begynte bygginga ut fra planlagt kart (se illustrasjon).

Det var 100, 200, 400 og 600 meters skytebaner med 5-6 skiver på hver.  Også 800 og 1000 meters hold blei planlagt. Betongmurene 30 cm brede, jordvollene 1 m bred i toppen og 2 m i bunnen. Anviserne skulle være godt i skjul. I dag står vollen og muren til 600-meteren igjen oppi skogen ved Kampestad som nesten det eneste minnet etter skytterbanen på Raumyr. Må vi håpe den får stå!

Standplass for skytterne, skur for skrivere og kontrollører, telefonlinjer ut til anviserne bak forskansningene var lagt. Til Skytterhus blei brukt huset sommerteateret på Dyrmyrskogen da dette blei avvikla.

Første prisanslaget lå på 4000 kroner, men i 1915 var det kommet opp i 6000 kroner. Årlig utgift for laget skulle være på kr 500 i leie og renter.  På Hans Næss sin løkke blei det standplass og skytterhus. (Like ved dagens Skytterløkka barnehage)

Lørdag 21. august 1915 blei den offisielle åpningsdagen på Raumyr. Da var det besiktiget av oberst Dietrichson og våpenfabrikkens direktør, kaptein Schwartz. Formann dette året var G. O. Tveit.  Numedal Skyttersamlag hadde lagt stevnet til åpningsdagen og 120 skyttere var i aksjon. Innsamlingsaksjon til premier hadde gitt 200 kroner. Lagets egen Hans Ellensen blei første mester på banen.

Banen var så god at laget fikk Landsskytterstevnet i 1918.

Tre landsskytterstevner på 41 år

Ved siden av trening på skytebanen, blei det arrangert skytterstevner og skiskyting. Løypene gikk rundt Kjennerudvannet, Tangentjern og Kampenhaugområdet.

 1918
Fram mot Landsskytterstevnet i 1918 var Peder Pedersen Støen formann og G. O. Tveit leder for Numedal som var offisiell arrangør. Dette året var Kongsberg største laget med 102 medlemmer. Dette året deltok det 1150 skyttere. Det var til da det nest største landsskytterstevne i Norge. Ute i verden raste verdenskrigen, og på Kongsberg var det våpenfabrikk og strengere forhold en normalt.  Det kunne jo komme spioner til byen! Derfor måtte alle stevnedeltagere gå med et spesielt merke. Det er vel eneste gang dette har skjedd på et landsskytterstevne! Skytterkonge blei Ole Lilloe-Olsen fra Oslo. Avgjørelsen blei først tatt på mandag da det blei for mørkt på søndag kveld!

Medlemstallet holder seg relativt godt de første åra etter landsskytterstevnet med 125 i 1921, men fra midten av 1920-tallet går det nedover. Bunnen nås rundt 1930, og en svak oppgang begynner igjen, i 1934 er det 33 aktive,

Utover i 1920-30 åra, ja helt til over 100-årsfeiringen er det spesielt Rolf E. Andersen som blir den ledende figuren i laget. Han bekler formannsstolen i 1922-23,26,1934-44, 1961-62. Han er også en god skytter med medalje fra Landsskytterstevne. En annen sentral person er Olav Jondalen som innehar formannsvervet 1928-29, 1932-33 og 1945. En annen god kongsbergskytter som viser seg i 30-åra er Bjarne Sjulsen som blir samlagsmester i 1932 og 38 og andreplass på landsskytterstevnet i 1935 i Hammerfest. Kongsberg blir igjen arena for Landsskytterstevnet 20 år etter første gangen, denne gang etter et knepent flertall på landsstevnet i Bergen i 1936.

1938
I 1938 kommer det enda flere skyttere til byen.  I alt 1560 skyttere. Dette kom til å bli et «kom knirk- og prikkfritt” stevne fra 30. juni til 3. juli, skreiv Norsk skyttertidende. Ole N. Krekling var hovedlederen for dette stevnet, Rolf E. Andersen nestleder og formann i Kongsberg skytterlag.  Bydikteren M. B. Landstad skreiv selvsagt prologen, men også en skyttersang. KV-direktør Haakon Finne var stevnets president, og ordfører A. Lande ønsket velkommen til «riflenes og sølvets by». Skytterne og byen har sterke bindeledd, påpekte han. «Skyttertoget» gikk etter talene på Kirketorget opp til Raumyr. Deretter var stevnet i gang. Banen hadde nå 50 skiver, ti på 100, ti på 200, tolv på 300, elleve på 400 og sju på 600m.

Alle skytterlagets medlemmer samt soldater fra Heistadmoen gjorde en god jobb for å få gjennomført stevnet. Rammene for deltagerantallet var egentlig sprengt, men stevnet forløp bra likevel.  Skytterkongen blei Kåre Enerud fra Sande. Kongsbergs egen Bjarne Sjulsen var med til «the bitter end», men nådde ikke helt til topps på hjemmebane.

Det var satt opp teltleir ved banen. Og ordføreren fikk det som han ville gjennom å arrangere utflukter til kirken, gruvene og våpenfabrikken. Dette ville generere flere turister, håpet han på.

Skyttertinget var samlet og avsluttet festen på Grand. Bergmannssuppe, lågenlaks og skytteris med øl og vin ga noe en ekstra piff. M. B. Landstad leste også prologen her. Det var mange talere, og en av dem var kommandanten på Heistadmoen, major Jan Theodor Kielland. Han understreket at «det var enhver skytters plikt å forsvare vårt deilige fedreland om det skulle bli nødvendig og enhver skytter er da også rede til med glede å gjøre sin plikt her, hvis det trengs». I ettertid virker dette spesielt siden han var med på å overgi Heistadmoen og IR3 til tyske styrker uten et skudd i april to år seinere, og av annen «innsats” under krigen blei landssvikdømt.(Se LL 2010-Da krigen kom til Kongsberg)

Landsskytterstevnet og ikke minst verdenssituasjonen høsten 1939 førte til sterk tilstrømming til skytterlaget. I 1940 var det hele 414 skyttere. Laget var meget aktive denne vinteren ved å arrangere skytekurs for nybegynnere. Det er 60 deltakere på et seks ukers kurs. Så kommer krigen, og aktiviteten forsvant og blei i tilfelle brukt individuelt om en fikk til det.

Men «gamlekara» hadde ikke glemt kunstene sine. Bjarne Sjulsen, til daglig geværkontrollør i KV blir landskytterkonge i Harstad i 1946. Bjarne Sjulsen hadde vært med i styret i 1938 og blir formann i 1949-50.  Banesjefen fra 1938, Chr. A. Heia, samt Harald Brattensborg, Harald Flatin og Olav Bekkevar er formenn utover i 50-åra.

Under krigen var det mange som hadde gravd ned «kragen» sin, og som grov den opp etter krigen var over. En del av disse var gode og rustne, forteller Oddgard Flatin. Men de skulle skyte likevel. Ca. 1951 bruker Bjarne Heia et slikt gevær på banen. De kommer et voldsomt smell. Så ser de andre gutta han reiser seg med pipa i den ene handa og sluttstykket i den andre. Løpet var spjæra. Men han var ikke snauere enn at han fikk tak i et annet gevær og fortsatte å skyte.

I 1953 åpner hjortebanen også på Raumyr. Det nærmer seg det største stevnet Kongsberg skytterlag har arrangert.

 1959
Som 21 år før, er det Ole N. Krekling som er formann i hovedkomiteen for dette arrangementet også.  Dette stevnet skal deles mellom Kongsberg og Fiskum, 4. -8. august 1959. 190 personer skulle forberede Landsskytterstevnet. Vi forstår at dette er store saker. Arne S. Aannestad er formann i laget, Jens Storfossen leder innkvarteingskomitéen og Ivar Aasen leir- og parkeringskomiteen. Odd Krekling står for finansene. Og selvsagt mange andre som kunne vært nevnt. Mange steder var det dobbelt opp siden stevnet skulle arrangeres to steder.

På Kongsberg var banene modernisert betraktelig. Ikke minst via dugnad. Men kommunen hadde bevilga 20000 til banen og 27500 til veien opp til banen. Standplassen var nå 56 meter lang og hadde fått overbygg. Hele 36 skiver var satt opp på 300 meteren, 10 på 200m og 14 på 100m. Skytterhuset var påbygd med 40 kvm. Her var det matservering. Et nytt hus på 120 kvm blei det også. Så vi skjønner at det å få et landsskytterstevne fører mye med seg! Hovedparkeringa var på BK-banen på Mønsterplassen (Olavsgate i dag). Her var det også teltleir. Reserveleir var campingplassen på Skavanger. Og det kunne trenges for det kom dobbelt så mange som forrige gang, 3307 deltakere. Av disse var 15 tidligere skytterkonger, og damene hadde så vidt begynt å komme til landsskytterstevnet, 38 stykker. Hovedkontoret blei oppretta på Nymoen skole.

Busser gikk i skytteltrafikk mellom Fiskum og Kongsberg. Militære stilte med 450 mann. Ikke rart at stevnets president også denne gangen var militær, generalmajor A. R. Pran.

Byen skulle også vises fram denne gangen, de historiske stedene, også KV.

På dette stevnet blei Jon Istad skytterkonge, Th. Brekke prins og Eva Kjellgren prinsesse. Drammen vant samlagsskytinga. Og Kongsberg vant superlativene for vellykket arrangement. For de 28 (sju i 1. klasse, elleve i 2. klasse, sju i 3. klasse og tre i 4. klasse) kongsbergskyttere gikk det derimot ikke så bra. Den lovende Oddgard Flatin, som allerede fra 1952 hadde vært skytter i 4. klasse, var en av de som var med her.  Beste lokale resultat var Hans J. Teigen(som for øvrig var kasserer i skytterlaget) på 36.plass. Men det skal sies: som åpning på stevnet skjøt 76-åringen Anders Næss 49 poeng på 5 skudd på 100m.

På skyttertinget blei det uttalt etter det vellykkede stevnet at Kongsberg og Eiker ikke måtte være sikre på at det blei 21 år til neste landsskytterstevne kom til stedene. Om det hadde vært så vel, kan vi si i dag!

I 1961 var det 100-års jubileum. Ole N. Krekling blei da velfortjent utnevnt til æresmedlem Deretter fikk Bjarne Sjulsen, Olaf Jondalen, Chr. J. Heia og Rolf E. Andersen sine utmerkelser. Damegruppa med sin leder Åshild Rasmussen blir tatt fram for sin gode innsats under Landsskytterstevnet. 100-årsstevnet i 1961 blir også et godt arrangement med 200(300 og 400 i en annen kilde) skyttere.

De siste 50 år

Noen av dem som tar opp arven, er Kjell Lande som er formann 1963-66, Per Andersen de neste fire og Ragnar Skogmo inn i 1970-åra. Kongsberg hadde i 1962 hele 481 aktive medlemmer og 60-åra skulle gi Kongsberg gode resultater. Men systemet var slik at det gjaldt å ha mange registrerte medlemmer for en fikk støtte etter såkalte 30-skuddsskyttere. Det reelle tallet på skyttere som var virkelig aktive ut gjennom 60-tallet var nok heller 30-40.  En ny storskytter dukker opp, Oddgard Flatin.

Flatin er nok den skytteren i Kongsberg skytterlag som har den største merittlista. Han debuterte så tidlig som i 1949. Gjennombruddet på landsbasis blei det i 1962 da han lå på skive en i finaleskytinga på Landsskytterstevnet. Men det endte med bronse. I 1964 blei det også bronse og 1965 blei det fjerde plass.  Endelig i Steinkjer 1973 blir han den andre kongsbergenser som blir skytterkonge. Arbeidet med våpen i våpenfabrikken støtta selvsagt opp om skytterkarrieren, overkontrollør og selger av håndvåpen. Og karrieren blei svært lang. Etter et firesifret antall medaljer og stjerner(936) og pokaler, ga han seg 59 år gammel i 1993 med å vinne i Rygge og Holmestrand med 345 poeng.

Et par andre gode skyttere på 60-tallet var Jon Chr. Wolen og Kolbein Sjøvold. Laget gjør det også bra og blir norgesmestere i 1965. I 1970-åra ser det ut til at Harald Tveiten er blant de bedre skytterne. En av de store personlighetene i styret på denne tida er Rolf Sørensen. Han sitter 17 år i styret og er formann i åtte år. Han er også formann i Numedal Skyttersamlag i seks år.

Allerede på 1950 tallet begynte skytterlaget å arrangere 16.mai-fester på skytterhuset på Raumyr. Dette var en viktig inntektskilde for laget som ga penger til ammunisjon. Ut over på 60-tallet fikk laget selv lov til å stille med vakter, med armbind, i stedet for at politiet måtte være til stede. Sjefen for denne gjengen var Oddgard Flatin.  Og enkelte feiringer var voldsomme, over 600 kom på festen et år.  Men det ga gode penger i kassa. Festene holdt nok på til ut i 1970-åra, og artikkelforfatteren opplevde selv noen av disse.

70-åra blir ei vanskelig tid. Bebyggelsen vokser seg nesten inn på Raumyrbanen. I 1976 stenger politiet hjorte- og lerduebanen. Laget har da allerede i lengre tid prøvd å få seg ny bane. Som ved banen på Sandsværmoen, blir Raumyrbanen liggende for nær bebyggelsen. Likevel var det stevne der i mai 1986 til 125-årsjubiléet. 400 skyttere med tidligere skytterkonge Bjørn Solberg i spissen. I denne tida er det spesielt gledelig at Liv Margrethe Sørensen, datter av den ovenfor nevnte formannen Rolf Sørensen, blir skytterprinsesse på landsskytterstevnet i 1981. Hun er til dags dato eneste prinsesse Kongsberg skytterlag har. Samme år tok Morten Narverud bronse på samme stevne. Han var i mange år blant de beste i Norge.

Kjell Lande og Rolf Sørensen fronter saken om ny bane. Det var flere alternativer, Lurdalen og Vinoren i Flesberg, samt Stengelsrud sammen med Jondalen skytterlag. Endelig i 1987-88 blir den nye banen på Meheia tatt i bruk. På norgescupstevnet i 1988 var det 700 skyttere til stede.  Kongsberg skytesenter er navnet i dag og er et anlegg med alle skytedisipliner. Forhåpentlig vil det ta lang tid før den tette bebyggelsen når dit, men hvem veit. Denne banen er av god kvalitet og har mye nytt ved seg.

En av formennene som får mye med denne banen å gjøre var Erik Hedenstad som fungerte i 9 år som formann i 1990-åra. I 1999 fikk laget ta i bruk lokalt utviklet elektroniske skiver basert på mikrofoner som registrer treffet. Alle skivene på 100 og 200 meter er nå elektroniske.

I 2003 sto formann Svend Korbu og Oddbjørn Bordvik for åpningen av en ny innendørs skytehall. Også denne har elektroniske skiver. Ei brakke fra Næringsparken blei flytta opp på skytefeltet og innreda. Bordvik er et godt eksempel på dugnadsinnsatsen i laget. Sønnene Øystein og Magne var gode juniorskyttere som var med en del år, og dermed genererte god dugnad fra foreldre. Oddbjørn Bordvik som iherdig leder av ungdomsgruppa.

To av de bedre kongsbergskytterne de siste åra har vært Trond Bergan som skøyt for laget i 1990-åra, men bosatte seg i Jondalen og blei dermed kapra av skytterlaget der. Knut Bråthen er den andre som bør nevnes som stadig skyter for Kongsberg skytterlag.

I jubileumsåret er Torbjørn Brath formann. 14. -15. mai 2011 var det 150-års stevne på Meheia. Dette måtte jo få navnet Bergmannstevnet med gruveområder på flere kanter. Hans Kristian Wear fra nabokommunen Lardal og Jondalens Katrine Lund blei vinnerne.

Kongsberg med Odd-Bjørn Vatne i spissen, prøvde igjen å få landsskytterstevnet 2015 med nye konsepter, men dessverre gikk ikke dette. Tradisjonalistene vant. Unntak fra normal regel er vanskelig å få til. Når til og med nabofylket i sør stemte i mot Kongsberg med begrunnelsen at det var mer ferie å være på Lesja, ser vi at det skal mye til.

Kongsberg har hatt storskyttere, og forhåpentlig får de flere. Ved 150-årsjubileet er det flere gode skyttere som rekrutteres. Kanskje juniorene Eimund Lang eller Reidar Hageselle er neste skytterkonge fra Kongsberg skytterlag? Tiden er snart inne. Lykke til!

Så langt Dag Kristoffersens 150 år skrift. Her er litt om de siste 15 åra i Kongsberg skytterlag.

Det er et faktum at laget nok ikkje har greid å opprettholde den samme aktiviteten de siste åra. Men anlegget ligger der og blir brukt.

Oddgard Flatin gikk bort i 2022 og sønene hans Bård og Torbjørn ga bort den gedigne premiesamlinga hans til Kongsberg skytterlag. Den er nå montert pent opp på skytterhuset på Meheia.

Kilder:

• Laagendalsposten 1913, 1915, 1918, 1938, 1959, 1962 samt nettutgave.
• Aftenpostens nettarkiv: Kongsberg Skytterlag
• Kongsberg Adresse 1882-83 (fra Vidar S.Borgersen)
• Digitalarkivet.no: Ft 1865, 1900,1910-Kongsberg
• Pantebøker Kongsberg
• Eiker.org/leksikon/eiker-skytterlag
• Halden Skytterlag – de første 100 årene av Kirsten Ringvold
• Stord vidaregåande skule: (stv.hfk.no/templates/SchoolSubsite.aspx?id=36466)
• Program for Landsskytterstevnet Kongsberg 1938 og 1959
• Arve Kværnum: Numedal skyttersamlag gjennom 50-år.
• Oddgard Flatins fire utklippsbøker.
• Samtaler med og innspill fra Oddgard Flatin, Erik Hedenstad, Odd-Bjørn Vatne og Vidar Skaar Borgersen.

Kongen Oddgard Flatin

Stenikjer 1972. Fr.v. Erling Abrahamsen, Arve Skjeflo, Harald Tveiten og kongen sjøl Oddgrad Flatin.

Oddgard Flatin – «lag nr 1, skive nr. 1”

Blandt de beste skyttere landet har fostret er utvilsom Odegard Flatin f 1933 i Eggedal. Han var bre 12 år gammel da han entret skytebanen i Nedre Eggedal, med langkrag og åpne sikter skulle han prøve seg med utstyr lånt av sin onkel. Det var i 1946 og det var trolig første sjanse etter krigen.

Dette tente en ild i guttungen som brant intenst i 60 år. Familien flytta tidlig til Kongsberg og her kom han inn i et unikt skyttermiljø. Bjarne Sjulsen ble skytterkonge i 1946, det året familien Flatin flytta til byen. Det stimulerte unggutten voldsomt. Banen på Raumyr skulle bli hans lekegrind.

Han fikk jobb i «fabrikken», blei børsemaker og testskytter av våpen i Geværfabrikken. I femtiåra hadde han mange storskyttere rundt seg. Helge Flesaker fra Fiskum dominerte samlagstevnene i 50 åra, Halvor Kongsjorden flytta hjem til Rollag fra Oslo og flere til ga ungutten noe å strekke seg etter.

Alt i 1962 skøyt han seg til skive 1 i kongelaget og fikk napp i Offiserspokalen. Han blei nr 3 til slutt og det neste tiårene blei hans. Han blei samlagsmester i Numedal seks ganger på rad, 11 ganger totalt. Og tronet det hele med kongetittel i Steinkjer i 1972.

Om den triumfen sa han selv; «Da jeg så terminlista for 1972 sesongen ante jeg at dette skulle bli mitt landsskytterstevne. Det året gikk det den første uka i august nesten en måned seinere enn vanlig. Jeg var alltid i form de første ukene av august og det viste seg altså stemme i Steinkjer!»

Det mest bemerkelsesverdige med Oddgard var hans evne til å utvikle seg. Det har alltid vært en poengmessig utvikling i skyttersporten og Oddgard har fulgt utviklinga med være i toppen resultatmessig i 35 år.

Hans hjemmebane, Raumyrbanen var 327 meter lang og tung å skyte på. «For å bli vandt til høye poengsummer lånte jeg banen i til Laugen/Svene og banen på Notodden. De var lette å skyte på.» Så her trena han titt og ofte.

Så må nevnes stevnedeltakelsen hans. Han blei kalt «Lag nr 1 skive nr 1» Han planla nøye reiserutene for hver stevnehelg og rakk utrulig mange stevner.

Det ga resultater i form av premier noe av hans 985 mesteskapsmedaljer vitner om. Og ikke minst det siste stevnet i sekskanttevlinga. Her skytes 30 skudd/kvartmatch. I hans siste stevne skøyt han 99 på liggende, 100 på knestående og 98 på stående – 297 poeng!

Sønnene til Oddgard, Torbjørn og Bård har gitt bort den gedigne premiesamlinga til Oddgard. Den er utstilt på skytterhuset på Meheia.

Og så må vi nevne at eggedølingen med jaktrett i hjembygda hadde som mål å skyte 100 elger – han greidde det også!

Knut Einar Bråthen

Har vinni alt som er å vinne uten kongetittelen!

Knut var god alt som ungut. Han minnes bestefaren Einar som tok han med både på trening og stevner. Og hvis bestefar syntes det var viktig å trene en dag så henta han gutungen på skolen midt på dagen og kjørte han på trening.

Siden ble onkelen Eigil en viktig støttespiller. Han skøyt litt sjøl og syntes det var moro å følge Knut rundt. Og alt i de unge åra vant gutten mye. Han minnes han skøyt 349 som junior og det i ei tid da ingen skøyt 350.

Hele samlaget fulgte med unguten da han ble senior. Da var Oddgard Flatin både mentor og sjåfør. En sesong kjørte de 145 mil på stevner.

Oddgard likte å melde seg på stevner i tide så han ble kalt: Lag 1, skive 1. og Knut sier han har hatt mange skive 1 han også.

Knut Einar Bråthen ble lærlingen til Oddgard og forteller at mentoren var konkret og rett fram i talen. Han strøyk ingen med håra! Men ungutten voks på samarbeidet og resultata kom. Han forteller at han har 1100 mesterskapsmedaljer i samlinga! Oddgar har rett under 1000. Det er mange ganger på seierspallen det!!

Sitt første seniorstevne vant han på Geilo i 1984. Da fikk han 336 poeng. Han har som sagt vinni det som er å vinne, men det resultatet han husker best og det han setter aller høyest er da han i Høydalsmo skøyt 350 poeng på 300 meter! Det hadde ingen gjort før han på 300 meter. Og han mener det var 14 år før noen andre greidde det på 300 meter.

Så han han to tredjeplasser på LS, to år etter hverandre i 2003 og 2004. I tillegg har han vinni ØM felt to ganger. Og så har han Margaretakjedet osv osv.

Nå skyter han i klasse V55 og synes det er helt ok. Nå er det så mange gode som går over i den klassa at det er hardt å vinne der også.

Liv Margrethe Sørensen

Liv Margrethe, her som beste kvinne i Fylkesmesterskapet en av de mange ganger hun ble beste kvinne i Fylkesmesterskapet.

Henrik Hagen

Mange litt oppi åra vil huske Henrik Hagen. Han skøyt for Hedenstad, men meldte seg inn i Kongsberg etter hvert. Han er særlig kjent for siktemidlene, han skøyt med stolpekorn.