400 år med historie – Sølvfunnet og Kongsberg grunnlegges

Sølvfunnet og Kongsberg grunnlegges

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker, leder Kongsberg historielag

18. juni 2023 feira byen med Norsk bergverksmuseum og Sølvverkets venner i spissen funnet av Kongens gruve. 18. oktober samme år blei Sølvverkets grunnleggelse feira i Smeltehytta med foredrag av historiker og forsker Bjørn Ivar Berg, og samme dag lanserte han boka Et sølvverk blir til, Kongsberg sølvverks ti første år 1623-1633. Denne artikkelen baserer seg på Bjørn Ivar Bergs bok og de to arrangementene.

Bjørn Ivar Berg har beinet på et veldig spesielt borhull, nemlig fastpunktet 20T som er nullpunktet for gruvemålingen i Kongens gruve, dvs. det er herifra dybden på 1068 m fra dagen gjelder. Foto: Dag Kristoffersen

Kristoffer Arnesen Loftstuen seinere Grosvold hadde anlagt ei seter i det som kalles Sølvbergås i 1622, området fra Moane ved Saggrenda og opp mot Kongens gruve. Arne Verp hadde anlagt ei seterbu rett ved, våren 1623. Utpå sommeren fant barna Helga Verp og Jacob Grosvold sølv, ved dagens Kongens gruve, som Arne Verp ville selge. Dette blei rapportert, og Arne Verp blei forhørt av byfogden i Skien, der han var blitt tatt.  Arne måtte vise myndighetene. Trolig hadde de undersøkt flere steder selv. Bergmenn med Tobias Kupfer hadde i årene før også vært på leiting etter sølv for kongen. Kanskje setrene var bygd akkurat der for å kunne leite mer etter sølv.

Tegning/skilt av Per Jostein Sagvolden over området ved Kongens gruve. Foto: Dag Kristoffersen

Befaringen på funnstedet dateres til 14. oktober og 18. oktober starter regnskapene for Sølvverket som da regnes som startdatoen. Tobias Kupfer overførte da bergmenn fra jernverket i Bærum, jerngruva på Hadeland og smeltehytta på Eiker. Kanskje var det bare 4-5 bergarbeidere på Kongens gruve de første månedene. For at arbeideren skulle få boliger, blei det 2. desember 1623 sendt ut ordre om å skaffe tømmer til bygninger for arbeidere, smier og møller.  Loftstuen gård, like ved Hedenstad kirke, skulle være hovedkvarter for den første driften.

Kong Christian den 4. er så interessert i sølvfunnet at han besøker Sandsvær og det som i dag er Gruveåsen i slutten av april 1624.  Da hadde han overnatta i kongeboligen på Sem ikke langt fra Haug kirke ved Hokksund, som da het Haugsund. Antagelig rastet han i åsen, kanskje der den såkalte Frokoststeinen med Korset ligger. Skulle det først anlegges smeltehytte og boliger for administrasjon og bergarbeidere måtte det bli ved Numedalslågen som er mye større enn Kobberbergselva i Saggrenda. Derfor passa det best ved Nybrufossen og på Vestsida der byen blei anlagt.

Så drar kongen tilbake til Akershus slott hvor han 2. mai bestemte at det skulle anlegges en bergstad med navn Konningsberigh.