400 år med historie – Sjukdommer og epidemier på Kongsberg gjennom flere hundre år

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker og leder Kongsberg historielag

Farlige sjukdommer har alltid vært til stede i samfunnet. Ved tettere bebyggelse spredte epidemier seg raskere enn i tynnere befolka områder. Der folk bodde tett og jobba tett med hverandre, barn leika tett med hverandre, fikk epidemier godt tak. Om dette oppdages i kildene, kan være så ymse. Beretninger finnes kanskje ikke, og det er ikke notert ned. Noen ganger må en ty til analyser av statistikk, som f. eks. antall døde over kort tid og i spesielle aldersgrupper. Vel, vel, la oss se hva vi har funnet ut om Kongsberg.

Pest

De fleste har hørt om Svartedauden midt på 1300-tallet. Denne kom tilbake med ujevne mellomrom og i ulike områder av landet. Yersina pestis som denne bakterietypen blei hetende, kom også til Kongsberg. Høsten 1630 kom den til Kongsberg, ifølge Bjørn Ivar Bergs bok Et sølvverk blir til. Det kan dokumenteres ca. 50 døde i 1630-31. Så ni år etter, i 1639, bryter det ut en ny bølge pest. Smitten kom trolig fra Christiania via Eiker til Kongsberg, men da var det langt færre, kanskje bare 10 som døde. Dette var også siste gangen pesten var på Kongsberg. I den siste pestbølgen i Norge, i 1654, kom ikke pesten til sølvbyen.

Kopper

Forfatteren har gjort en analyse av koppeepidemiene på Kongsberg publisert i tidsskriftet Heimen nr. 3, 1997. Mange har hatt barnesjukdommen vannkopper, forårsaket av viruset Varicella. Men et mye farligere virus, Variola Major, forårsaket det som fikk navnet barnekopper, siden det først og fremst drepte barn. Mellom 1750 og 1809 var det ni koppeepidemier på byen. Totalt i denne perioden døde 1089 barn av koppene. Fire av disse epidemiene starta antagelig på Kongsberg, tre kom via Drammen og Eiker og en fra Larvik. En er usikker, enten oppsto den i Drammen eller på Kongsberg. 20% av de koppedøde var spedbarn, altså under ett år, 67% var mellom 1 og 4, 11% mellom 5 og 9 og bare 2% mellom 10 og 15 år. I normalår med koppedøde, utgjorde døde av epidemien en tredel av alle døde, i de mest intensive periodene ¾ av alle døde. Mange av disse barna blei begravet i samme kiste som voksne personer, ja opptil 5-6 i enkelte kister. I 1801 hvor det var folketelling, kan vi nesten følge epidemien fra hus til hus. Heldigvis fikk vi vaksine på begynnelsen av 1800-tallet som stoppa epidemiene. Bergkirurg de Besche på Kongsberg var den første i landet som vaksinerte barna.
Det var også to mesling-epidemier som drepte mange barn.

Tæring eller tuberkulose

På 1800-tallet kom kolera til Norge, men det er ikke registrert på Kongsberg. Derimot var dette århundre og langt inn på 1900-tallet prega av tæring eller tuberkulose. I bygdene rundt Kongsberg er det registrert tæring særlig fra 1850-år. Første tilfelle i kirkebøkene på Kongsberg er registrert i 1853 og etter det er det tilfeller hvert år.  Dette var jo en sjukdom som tærer på kroppen og derfor dette folkelige navnet. En av grunnene til at sanitetsforeningene blei stifta, var jo denne sjukdommen. Toppåra i Norge var på begynnelsen av 1900-tallet. Spytting var noe som spredte denne hvite pesten. Kongsberg sanitetsforening blei stifta i 1911, og fire år etter blei Furulund tuberkulosehjem åpna. Det lå like ved kirkegården ved fabrikken, omtrent der det er planlagt et nytt bygg i Teknologiparken, ytterst mot Sellikdalen. Det tok mer enn 100 år før det meste av sjukdommen blei bekjempa.

Spansken

Om vi ser bort fra covid, var spanskesjuken eller influensaen den siste store dødelige epidemien som traff Norge og Kongsberg.  Sommeren 1918 kom epidemien fra Storbritannia til Norge. Første dødstilfelle av influensaen registrert i Klokkerboka på Kongsberg er 9. oktober 1918 i Treatrumsgate der den 25 år gamle våpenarbeideren Olaf Halvorsen Bingeplass døde. Så dør det mange -hvor betegnelsen er lungebetennelse, men antageligvis er dette også spanskesjuken. Innen 1919 er ca. 28 døde. Så flater det ut utover i 1919.Så høsten 1918 er det den herjer på Kongsberg, men antallet i forhold til koppeepidemiene er lave. I Norge døde 15000. Kongsberg slapp unna med 0,4% av befolkningen som døde, i Norgevar det 0,6%. Spansken spredte seg mest langs kysten.