400 år med historie – Paul Steenstrup – Kongsbergs redningsmann

Av Dag Kristoffersen, leder Kongsberg historielag og lokalhistoriker

Kort biografi

Han var født i 1772 på Jylland i Danmark og studerte medisin, kjemi og naturfag i København. Deretter tre år på Bergseminaret på Kongsberg. Fikk reisestipend og studerte masovner og andre innretninger 1801-04.
Gift 1806 med Mathea Bernadine Collett og fikk åtte barn med henne. (En av etterkommerne er Henriette Steenstrup som har blitt en kjent skuespiller). Familien bodde i Hyttegata 24 fra 1806 seinere kjent som kaserna   og Victoria hotell. Steenstrup måtte selge huset i 1829, men siden det var fetter og svoger Jonas Collett som kjøpte det, kunne Steenstrup fortsatt bo der. Fra 1833 bodde familien på Bergseminaret da han blei sølvverksdirektør. Da han pensjonerte seg i 1840, kjøpte han Boecksgate 5, overførsterboligen og bodde der. I 1847 døde Mathea, og etter det bodde han der sammen med døtrene Charlotte og Henriette til han døde i 1864.  Der mottok han 17. maitoget og folkets hyllest.

I 1806 kjøper Steenstrup Postbroløkka som lå mellom dagens Skavanger barnehage og Skavanger skole. Da det blei fritt å kunne brenne brennevin i 1816, satt han opp et brennevinsbrenneri og et maltgjæreri. Men det går dårlig med Steenstrups økonomi, så han selger løkka og brenneriet til Nils Hvoslef i 1830. Derfor blei løkka kalt for Brenneriløkka og og gate opp dit, Brennerigata.

Steenstrup hadde flere løkker. Tre stykker på østsida av lågen som han kjøpte i 1812 og blei solgt fra hans dødsbo i 1866 og 1870. Den ene lå mellom Gamlebrua og Kapermoen og de to andre mellom Ove Gjeddes vei og Petter Auerdahlsvei, der det heter Goddokk.

Jernverk og våpenfabrikken

Sølvverket blei nedlagt i 1805, og Steenstrup fikk oppdrag med å anlegge et jernverk. Før dette hadde han på Myntas tomt anlagt en «brescianstålhammer», altså rustfritt stål. Dette kunne brukes i ljåer som da blei mye bedre. Dette var 1806-07, men han måtte gi opp.  Men kunnskapen om dette spredte seg, ikke minst oppover Numedal. Han bygde opp jernverket, og det starta opp i 1809 på Kvarten. I dag den åpne plassen rett sør for Kvarten-bygningen. Pga. dårlig malmtilgang gikk det dårlig. Han ville utvide stort, det gikk ikke, men fikk bygd en stangjernshammer på Gamlebrufoss sin østside.   Kongsberg jernverk blei solgt i 1824 til Peder Cappelen som eide Eidsfoss jernverk.

Bedre gikk det med forslaget om å starte en våpenfabrikk. I 1813 besøkte prins Christian Fredrik Kongsberg, og Steenstrup fikk klarsignal til å starte opp i mars 1814. Stiftelsesdokumentet er datert 20. mars 1814. Dermed var bedriften som blei avgjørende for Kongsbergs utvikling, i gang. Våpenproduksjonen var jo en del av jernverket i den første tida, men det var vanskelig pga. manglende erfaring med slik produksjon. Da jernverket blei solgt, overtok Armédepartementet våpenproduksjonen i 1824, og etter hvert gikk det bedre.

Ull- og linnetfabrikken og Grøsli gruve i Lyngdal

I 1810 brant mange bygninger på vestsida. Blant annet en innretning for fattighus der Fredheim skole ligger. Så det blei bestemt å opprette et ull- og linnetmanufaktur for å produsere militæruniformer og dermed få arbeidsplasser. Dette lå på nedsida av Gamlebrua på vestsida. Det blei nedlagt i 1827 etter underslag fra noen ansatte som også førte med seg problemer for Steenstrup og derfor tvangsaukjon av boligen hans. Våpenfabrikken overtok bygningen som magasinbygning og boliger i 1840, og i 1856 kjøpte Christian Bommen det, derfor navnet «Bommenmølla». Rester av denne kunne en se før parkeringsplassen der blei utvida.

I Lyngdal var det funnet sølv i et skjerp i 1770, men det blei lagt ned etter to år. Paul Steenstrup kjøpte dette i 1810, samt vitriolverket som lå der. Vitriolverket lagde fargepigmenter. Så blei det bygd smeltehytte også. Han hadde dette til han døde.

Eidsvollmann og stortingsmann

Ut fra alt vi har sett her, skjønner vi godt hvorfor Steenstrup blei valgt som Kongsbergs utsending til grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll. Dette er det skrevet om i Langs Lågen 2014. Steenstrup var radikal og for selvstendighetspartiet og argumenterte sterkt mot privilegier.  Det han kanskje huskes mest for der, er krangelen med kammerherre Løvenskjold. De klappet til hverandre, men de blei roa ned.

Så blir han valgt til Stortinget høsten 1814 og også i 1824. På Kongsberg gjør han innsats i fattigstyret fra 1809 til ca. 1860.

Tilbake til Sølvverket

Steenstrup var jo bergskoleutdanna, og det var derfor han kom til byen. 1815 satt han i kommisjonen som vurderte å opprette Sølvverket igjen. Det skjedde i 1816. Han hadde vært bergmester uten portefølje og distriktsbergmester i 1831-33, og endelig i 1833 blei han sølvverksdirektør. Her var han meget aktiv. Han blei avløst av Bøbert i 1840. Som pensjonist var han også aktiv. I 1850 sendte han et kritisk brev til departementet om Sølvverkets direksjon i forbindelse med striden om «stollkneet» i Kristiansstoll.

9. oktober 1864 døde Paul Steenstrup av alderdom 91 år og 10 måneder. Han blei begravd på seminarkirkegården 15. oktober.

Ettertid

Steenstrups gate som før het 7. tverrgate fikk navnet antagelig på begynnelsen av 1900-tallet, da den er avmerket på kartet i 1902 og er første gangen registrert i avisene 30. mai 1901.

Ved 100-årsjubileet for grunnloven fikk Kongsberg ungdomslag reist en statue av Steenstrup lagd av Karl Skalstad fra Saggrenda. Denne blei satt opp i krysset Storgata-Magasingata (i dag Tinius Olsens gate). Ved økt trafikk blei område rundt fortetta. Og det skjedde forandringer i byen. I 1956 ville bygningssjefen flytte hele monumentet pga. økt biltrafikk. I 1964 blei monumentet tatt ned, lagra over vinteren og satt opp igjen i midten av september 1965 i innerst i Prestegårdsparken. Heldigvis blei han flytta mer inn mot Kirketorget der bysten står nå i dag. Selvsagt blir han æra hver 17. mai med tale og blomsternedleggelse. Noen legger også ned blomster på hans grav.

Kilder: artikler av Bjørn Ivar Berg, Ivar Lie og Vidar Skaar Borgersen og fra avisene.