400 år med historie – Maurits Hansen og Kongsberg høyere allmennskole

Maurits Hansen og Kongsberg høyere allmennskole

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker, leder av Kongsberg historielag

Antagelig har det vært en latinskole på Kongsberg fra 1627.  Da er det registrert lønn til en skolemester. I 1719 kom fundasen (et vedtak) om en lærd skole som kom i drift i 1720. Derfor blei det utgitt ei bok om de videregående skolene på Kongsberg ved 300-års jubileet, men uten at dette kunne feires pga. pandemien. Tittel på boka «Livskraftig 300-åring med fokus på framtida.»

Denne kombinerte skole varte fra 1720 til 1734.
En forberedelse til Bergseminaret krevde en ny lærd skole som kom i 1786 med start året etter. Men ved Sølvverkets nedleggelse blei denne lagt ned i 1806.  Fra 1806 av var det en middelskole med bare to klassetrinn i forhold til tre trinn før. Fra 1796 holdt skolen til i en bygning der meieritomta var i Myntgata. I 1810 brant bygningen ned.  Boksamlingen blei redda. I 1812 blei skolen nedlagt.

Bergseminaret som blei starta i 1757 i berglege Beckers bolig, hadde flytta til Kirketorget i 1786. Den nye bygningen overlevde bybrannen, men seminaret blei nedlagt i 1814. Utstyret og undervisningen blei flytta til universitetet i Christiania i 1811.
Bergskolen, som utdanna stigere, eksisterte fra 1867 til 1957, altså i 90 år og holdt til i Kirkegata 2 sør for Amthuset.

I 1824 blei Middelskolen igjen satt i gang, nå på Nymoen, i bygningen som i dag går under navnet Rektorboligen. Det var da en offentlig skole. Fra 1895 blei den kommunal høyere allmennskole, og den offentlige middelskolen blei da nedlagt. Første kull med artianere gikk ut i 1924, altså for 100 år siden. I 1970 var det slutt på middelskole og realskole. Gymnaset som da var igjen, flytta til bygningen på Glabak. Den har i dag navnet Maurits Hansen.  Kongsberg gymnas og Kongsberg handelsskole blei slått sammen i 1989, og vi fikk da Kongsberg videregående skole. I 2007 blei all videregående utdanning slått sammen, og navnet forblei Kongsberg videregående skole med da tidligere KVS, Tinius Olsens skole og Dyrmyr videregående skole.

Bilde av Rektorboligen på Nymoen. Foto: Dag Kristoffersen. 

Maurits Hansen

I 1826 kom Maurits Hansen til Kongsberg og virka her som bestyrer av Kongsberg middelskole i 16 år fram til sin død i 1842. Han har satt sine spor på Kongsberg. Født på Modum, vokst opp i Porsgrunn og Skedsmo og studerte i Christiania. Han blei forfatter og den største i sin samtid, men av økonomiske årsaker for å forsørge familien måtte han ta lærerstillinger og bestyrerstillingen på Kongsberg siden han blei forbigått ved en stilling på Universitetet i Christiania. Om ikke annet har vel svært mange tidligere og nåværende elever på videregående skole, lest novella «Luren» som kom ut i 1819.

Da han kom til Kongsberg, 32 år gammel, hadde han ti års ekteskap bak seg, fire barn og seks år i Trondheim som lærer ved Trondhjem realskole.

Hans pedagogiske arbeid er nok mindre kjent i dag enn hans forfatterskap. Han skreiv flere lærebøker og dreiv pedagogisk nybrottsarbeid. Han søkte om rett til examen artium ved skolen, men dette førte ikke fram. Det var også en kamp for penger til Middelskolen og dermed også økonomien til familien.  Han måtte handle mye «på krita» og vente til pengene kom. Han og kona Hedvig starta en pikeskole og hans kvinnesyn brøyt med datidas syn på jenter og kvinner. Han så at mange på Kongsberg hadde et demoraliserende syn på kvinner.

Bilde av Maurits Hansen.

Han fikk også tid til å skrive der på sitt arbeidskontor i leiligheten i andre etasje mot fossen og på østre side av huset. Ved siden av lærebøker, biografier og dikt skreiv han detektiv- og krimromanen «Mordet på Maskinbygger Roolfsen.»

Familien bodde i sommerferiene på Petraborg i Vestfossen, var også på gården Dal i Hedenstad og på Bakkehelle i Krakebakken rett ved Bomstua.

Utover vinteren 1842 fikk han store smerter og døde 16. mars 1842. Gravminnet hans ble reist ved Kongsberg kirkes nordvegg. I juni 1944 blir gravminnet pussa opp. I 1928 skreiv rektor Tallak Lunden om han og håpet også Maurits Hansen fikk en byste lik Steenstrup og Tinius Olsen. Ja kanskje det kunne vært noe å tenke på for kommunen i 2026 da det er 200 år siden Maurits kom til Kongsberg? I det minste et fint blått skilt på Rektorboligen.

Bilde av gravstøtten til Maurits Hansen. Foto Dag Kristoffersen. 

Vi har fått gate oppkalt etter han. Krimfestivalen pga. hans og Norges og kanskje verdens første detektivroman, har vi også fått. Den starta i 2004 og er hvert år i uke 43.

Ringen blei jo nærmest slutta da Karl Leschly Hansen, direkte etterkommer og oppkalt etter Maurits Hansens første barn, kom til Kongsberg i 1954 og flytta etter hvert inn i Møllergata 7, hvor både Kristian Skolmen og Birger Ruud har bodd.  Barna til Karl og Astrid, Marit og Bjørn, har vokst opp her og fått etterkommere på Kongsberg.

Litteratur: Arve Fretheim: Livets kolde prosa (2006), Dag Kristoffersen: Maurits Hansen og hans liv på Kongsberg(Langs Lågen 2007)