400 år med historie – Marken

Marken

Utdrag fra Odd Arne Hellebergs bok Kongsberg 400, redigert og supplert av Dag Kristoffersen 

Marken, der folk kunne komme og falby varer, har vi hatt fra 1640-tallet. Sommermarken blei opphevet i 1819 og høstmarkedet i 1830. I 1857 blei det så bestemt at vintermarken fra 1859 av skulle begynne 3. tirsdag i februar.  Og så fikk høstmarken en slags etterfølger i «dyrsku’n», som blei holdt på ettersommeren. Folk med dyr til salgs samlet seg, sist på i friluftsteateret i Dyrmyrskogen, der dyrene blei bedømt.

Fra om lag 1880 har vi en lengre skildring av hvordan det kunne arte seg. Markedsplassen var Kirketorget, med hylende karuseller, salg av kaffe, honningkaker og fenomenalt god ertesuppe, skinn- og hestehandel med tilhørende kjøpskål, og allverdens juggel og tingeltangel. Og så var det aper, bjørner, sterke menn, tryllekunstnere og spåmenn. Og så var det smånasking og tyverier, som tatere og sigøynere gjerne fikk skylda for, for de stod lagelig til for hugg.

Om kvelden var det dans. Numedøler, sigdøler, kryllinger og eikværinger holdt seg på Nymoen, rundt Hansesalen på vestsida av Tråkka. Sandsværingene sognet til Rambergsalen, på hjørnet av Kirkegata og Peckelsgate, mens telemarkingene samles på Ryesalen på hjørnet av Rogstadbakken og Sandsværveien. Iblant kom det seg en nyfiken fremmedkar inn på «feil» sal, noe som kunne være hasardiøst, da dette var «frikarenes» tid. Å gå frikar på Kongsberg-marken var ensbetydende med å gjøre krav på å være den sterkeste karen, og det kunne drive opp til rykende slagsmål kamphanene imellom.

Natta blei tilbragt på beste vis; alt som var hult blei leiet ut under marken, og man åt, drakk og var glad for øyeblikket, for snart var den grå hverdag der på ny, ikke minst med en lang og strabasiøs hjemferd på flere mil langs dårlige veier. Og så var det mer langsiktige virkninger. Forfatteren Knut Hamsun mente å kunne konstatere at barnefødslene hadde en topp i november, et tegn på at selv jenter som hadde hatt seks stakker utenpå hverandre markensuka, hadde hatt en stakk for lite.

Samtida var klar over skyggesidene. Et utvalg på 60 av byens beste borgere foreslo derfor i 1902 at marken blei avskaffet.  Saken blei lagt fram til folkeavstemming. Resultatet blei et overveldende flertall for å opprettholde marken; ikke en gang så mange som de 60 som hadde skrevet under på forslaget, stemte imot.

Bilde:Nymoen, 17.maigata 1961 Foto: Antonsen i KHLs samling.

Om sommer- og høstmarknene ble opphevet, fortsatte driftehandelen med dyr fra Vestlandet ufortrødent, fram til bortimot 1. verdenskrig. Da hadde moderne kommunikasjoner gjort den ulønnsom, og den forsvant stille og pent.

Marken hold fortsatt stillingen som leverandør av varer og underholdning i mellomkrigstida

Kirketorget var fortsatt hovedarena, men handelen var over hele byen.

«Klesjøder», som det da blei kalt, kom med tøyvarer: Lakenlerret, blåtøy, vadmel og blomstret tøy, og ferdigsydde dresser, jakker og bukser; de hadde spesialisert seg på konfeksjon.

Så var det glass- og porselensfigurer, lærvarer, skinnfeller, skinn av ekorn, rev og røyskatt, og ulltepper og stråhatter. Av husgeråd kunne en få bestikk, øser, spann og annet i jern – dog ikke rustfritt, så det måtte pusses jevnlig med sand og våt kork. Ikke minst var det ungenes eventyrverden: Londonerbasaren, med alskens leiker og pynteting, markensblåser og ballonger.

Honningkakene var fortsatt på plass, likeledes konene med ertesuppe. På Arbeidersamfundet kunne en hilse på en ekte neger, og se på loppesirkus. Og det var gynger og karuseller, som ble kjørt til lirekasseakkompagnement, og drevet fram av svettende gutter som løp rundt og skjøv oppe på loftet, mot å få en gratistur senere. Og så var selvsagt kjempedamen på plass, sammen med slangetemmeren, verdens sterkeste mann, ildslukeren og dvergen. Og så var det travløp på måket bane på isen på Lågen. «Vøler itte pe’eng markensveka – krona går på kvelden!», er et munnhell fra den gang ei krone virkelig var verd noe. Sist, men ikke minst var det dans, men nå var Arbeidersamfundet og Grand Hotell blitt de dominerende lokalene.

Nærmere vår tid måtte markensuka flyttes i konkurranse med Rørosmartnan. Enda verre, Lunds Tivoli ville ikke komme, og Næringsforum, tidligere Turistkontoret, ville ikke mer. Da tok ASVO grep, og vi fikk en minimarken på Nytorget. I Jubileumsåret blei dette flytta til Kirketorget.