400 år med historie – Kvinner og politikk for 100 år siden

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker og leder av Kongsberg historielag

Stemmerett ut fra inntekt og valgdeltakelse

Ut fra beregninger som jeg gjorde for valget i 1901, hadde 75% av kvinnene på Kongsberg og 77% av kvinnene i Sandsvær stemmerett ved valget i 1901. Så ved det første valget kvinner kunne stemme, burde de gå «kvinner av huse» for å komme inn i bystyret og herredstyret. Så da gjaldt det å få damene opp av sofaen og til stemmeurnene. Så hva skjedde på Kongsberg? Jo, 32% av kvinnene med stemmerett møtte opp på Kongsberg og bare 13% i Sandsvær (kun tall for Øvre Sandsvær). Vel, det var det første valget. Hvordan går det etter hvert?  For perioden 1907-28 var snittet 61% (menn 70%). Sandsværkvinnene hang etter 50% i Øvre og 52% i Ytre Sandsvær. Men alle steder var det store variasjoner fra år til år.  1928 var det hele 81% hos kvinner og 86% hos menn. Dette skyldtes nok Arbeiderpartiets framgang.  I Øvre Sandsvær fikk de 10 av 16 representanter, Ytre Sandsvær 13 av 24 representanter. MEN ingen kvinner på listene i Sandsværbygdene. På Kongsberg fikk Arbeiderpartiet akkurat halvparten av de 36 representantene. Dette året kom to kvinner inn i kommunestyret på Kongsberg, Inga Klundelien og Josefine Nilsen, begge for Arbeiderpartiet.  MEN det hadde vært flere kvinner i kommunestyret før!

Kvinner i kommunestyret på Kongsberg 1901-1928

1901: fire, 1904: fem, 1907 fire, 1910: tre, 1913: ei, 1916: fire, 1919: ingen!!!, 1922: to, 1925: to og 1928: to.  Altså stor variasjon, fra null til fem. I alt 27 kvinnerepresentanter, fordelt på i alt 19 kvinner.  Maren Handler, som vi leste om i forrige artikkel,satt i to perioder( a tre år), Sofie Hartmann hele fem perioder, Josefine Simensen, Sofie Kulland og Josefine Nilsen i to. Om vi ser på partiene, så var  av de 27 representantene, seks fra Avholdspartiet, ni fra Høyre, fire fra Venstre og åtte fra Arbeiderpartiet. Arbeiderpartikvinnene kom først inn i 1916, men hadde seks av ti kvinnerepresentanter i perioden 1916-1928.

Alt i alt var det 16 kvinnerepresentanter som vararepresentanter i perioden som da kunne ha møtt i kommunestyremøter ved fravær av andre valgte faste representanter.

Det første valget i 1901.

For å motivere kvinnene til å stemme i sitt første valg, kon selveste Gina Krog til Kongsberg. Lørdag 25. oktober kl 19 holdt hun en flammende tale på Arbeidersamfunnet. Møtet var leda av Ragna Samuelsen eller «Fru berglege Samuelsen» som det sto. På møtet diskuterte de hvordan de skulle få kvinnene inn i kommunestyret. Med egne kvinnelister eller på partienes lister?  200 møtte fram på møtet. Det blei også oppretta et lag av Norske kvinners stemmerettsforening samme kveld. Ragna Samuelsen blei valgt til «formann». De valgte partilistene.

På partilistene gjaldt det å få inn kumulerte listeforslag for da fikk de to personstemmer. Og de måtte stå høyt på listene, selv om mange ville krysse ekstra på kvinnene for å få dem inn. Så kom valgdagen 7. desember 1901.

Kvinnevalget 1901

Valget 1901 gikk slik: Avholdspartiet 17 representanter, Venstre 11 og Høyre 8. Myntmester Thomas Georg Münster fra Avholdspartiet blei ordfører.

Det kom inn fire kvinner, to fra Avholdspartiet og to fra Høyre, altså de første kvinnene i Kongsberg bystyre/kommunestyre

Den suverene vinneren uansett kjønn, var Avholdspartiets Mariane Hemmy med 648 stemmer. Ragna Samuelsen fikk 635 stemmer. De to andre kvinnene, Høyres Sofie Hartmann fikk 307 stemmer og Dagny Tobiesen 302 stemmer.  Og når bystyret blei samla, kom både Mariane Hemmy og Sofie Hartmann inn i formannskapet. OG NB Kongsberg var eneste kommune i landet som hadde to kvinner med i et formannskap. Derfor er 1901 et merkeår i Kongsbergs historie.

De fire første kvinnene i kommunestyret.

Mariane Hemmy (1864-1931)

Hvem har vel hørt om henne? Kanskje de som har lest årboka Langs Lågen 2013?

Hun var født i Sandefjord i 1864, Mariane var lærerinne som fikk jobb ved folkeskolen på Kongsberg 1886. Hun var også søndagsskolelærerinne og ivrig i Kongsberg menighet. Hun pleide sin mor som fikk kreft og døde i mars 1903. Antagelig blei det for stridt, og derfor stilte hun ikke til gjenvalg i 1904. Hun gikk av som lærer i 1921 og døde ugift i 1931. Antagelig var det derfor hun blei glemt fram til 2013 og NÅ!

Ragna Samuelsen f. Torkildsen (1853-1928)

Ragna født i Namsos, møtte berglege Georg Samuelsen, og dermed bosatte de seg etter hvert på Kongsberg. Det blei bare en periode i kommunestyret, men hun satt i skolestyret og vergerådet fram til 1917. Hun var med på å opprette Kongsberg sanitetsforening. Sønnen Harald blei billedhugger og lagde bergmansstatuen i Hyttegata. Datter Aagot blei gift med Walter Clausen stadsingeniør på Kongsberg. Det er gravstøtte av henne og Georg på kirkegården ved Teknologiparken.

Sofie Hartmann f. Thorne (1851-1939

Hun er nok den eneste av de fire første damene som er kjent på Kongsberg, siden det er ei gate oppkalt etter henne, og hun er gravlagt på Seminarkirkegården. Hun er også den eneste av de fire som satt flere perioder i kommunestyret og formannskapet og fikk et politisk navn slikt sett. Hun var datter av sogneprest Thorne og gifta seg med bedriftslege og seinere stadslege Hartmann. Sønnen Paul var finansminister i regjeringa som var i London under krigen og var finansrådmann i Oslo. Sofie var formann i Husflidsforeningen i 42 år og fikk oppretta Damehjemmet på Kirkegårdsveien.

Dagny Tobiesen f. Dessen (1861-1912)

Dagny født i Trondheim gifta seg med August Tobiesen. Han starta Kongsberg Tremassefabrikk som lå der Esco ligger ved Gamle Gomsrudvei. Dagny satt også bare en periode i kommunestyret, men fortsatte i skolestyret. August solgte Tremassefabrikken til et aksjeselskap i 1912, da Dagny døde, og selskapet fikk navnet Kongsberg tresliperi som blei lagt ned i 1937.

Mariane Hemmy får nå ei gate oppkalt etter seg like ved Skrågata der hun bodde, Dagny Tobiesen og Ragna Samuelsen får navnet på gater på Lafteråsen ved utbygging der.

For å lese mer om politikk og kvinner for 100 år siden, se årboka Langs Lågen 2013.