400 år med historie – Kongsbergs første innbyggere og byen bygges
Kongsbergs første innbyggere og byen bygges
Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker, leder Kongsberg historielag
Da Sølvverket så vidt var kommet i gang høsten 1623, og kongen hadde vært her våren 1624, måtte byen bygges og folk flytte inn her langt ute i Sandsværskauen.
Området på vestsida av Lågen lå under gårdene Loftstuen og Hedenstad som hadde hovedbølet sitt ved Hedenstad kirke, og dette var utmarka. På sommeren strømmet håndverkere til området, særlig tømmermenn for her skulle det bygges. Kongebolig måtte opp. Den lå der rådhusetet ligger i dag, berghauptmannens bolig og selvsagt boliger til bergmennene som kom. Disse boligene var av standardisert type. Relativt moderne med vindu, peis og skorstein. Det var firelaftede stuer, ett rom i en etasje uten kjeller og med bordtak.
Bystrukturen i Kongsberg har mye til felles med Kristiania og Kristiansand den såkalte kvadraturen. Vi kjenner igjen rette og kryssende gater i 90-graders vinkel. Vestre Langgate, i dag Kirkegata, og Østre Langgate, i dag Myntgata. Som ble krysset av tverrgatene, den første fra kirken, i dag Sølvverksgata. 6.tverrgate blir da….Møllergata.
Nymoen, som lå utafor bergstaden, fikk et oppsving etter at Nybrua blei bygd i 1641. Tidligere var det bare et sundsted på oversida av øvre Haukedalsfoss, som nå fikk navnet Nybrufossen. Før dette var det fra 1628 bru over til Tislegård. I 1646 var på Nymoen 39 hus med 141 personer av Kongsbergs totalt 1396 innbyggere, altså omtrent 10%.
Tegning laget av Per Jostein Sagvolden.
Til malmbryting og annet fagarbeid ved gruvene måtte kongen hente inn bergmenn fra tyske områder. De første kom fra Harz og Sachsen-gruvebyen Freiberg I 1624 kom 86 tyske bergmenn. Flere av dem hadde gått mye av veien blant annet langs svenskekysten. Pukkverk, smeltehytte og kølhus blei bygd under den øverste fossen, Haukedalsfossen. Vannhjul dreiv, via renner, pukkverk og blåsebelger. Ved pukkverket jobba det barn, også noen få jenter i perioder. Første jente ut var Anne Reder fra Harz. Noe seinere kom fire norske jenter med i 1627. Men selvsagt var de fleste gutter.
På sommeren 1627 bikka antall ansatte 100 personer, til jul 1629, 215 og sommeren 1630, hele 315. Til jul 1633 var det 183 personer ansatt. Stort sett var det flere ansatt på sommertid enn vintertid. Bjørn Ivar Berg har regna ut at på de ti første åra blei det ansatt totalt 718 personer. Omtrent halvparten av disse var tyske, noen var svenske, men de fleste av den andre halvparten norske. Noen av Kongsbergs innbyggere i dag kan faktisk føre slekta si tilbake til disse første innflytterne, som Finne og Ziener.
6. april 1628 blei sølvverket privatisert med stattholder Jens Juel og admiral Ove Gjedde som de største eierne. Dette skyldtes antagelig kongens økonomiske tap i 30-årskrigen. Ove Gjedde som bygde seg bolig i Gamlegrenda, Tislegård, er nok den mest kjente på Kongsberg. I 1661 var sølvverket igjen på statens, dvs. den eneveldige kongens, hender.