400 år med historie – Kongsberg under andre verdenskrig

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker og leder av Kongsberg historielag

Etter at andre verdenskrig brøyt ut, og en kunne se hva flybombing kunne føre til, blei det både gjennomført øvelser og anlagt luftvernbatterier rundt Kongsberg. Kanonbatterier ved Grimnes gård i Gomsrud og ved Stertebakke. Mitraljøsebatterier ved Tovsrud/Tislegård og Smittåsen (ved Kongsberg våpenfabrikk).

Da krigen kom 9. april, kom tyske fly snart over Kongsberg, slapp ei bombe i Lågen og beskøyt Nybrua og Heistadmoen. Kanoner og mitraljøser blei brukt til forsvar, men uten resultat. Tyskerne inntok Kongsberg, og IR 3 på Heistadmoen ga seg uten kamper. Noen offiserer og soldater dro til Vinjesvingen og gjorde heltemodig innsats der.

Tyskerne blei tatt mot som turister på Kongsberg og blei innkvartert på flere skoler, offiserer privat. Heistadmoen blei overtatt, tyskernes bykommandant holdt først til på Grand hotell, deretter på hotell Bondeheimen. Flere bygninger blei beslaglagt. I september 1940 blei kun Nasjonal Samling lovlig, og fra året etter blei bystyret erstatta med et byting. Dette og ulike styrer og nemder blei besatt med lojale NS-folk, så langt det rakk. Men de var ikke så mange, så flere som ikke var medlemmer, fortsatte i ulike styrer. Nasjonal Samling forsøkte å få NS-folk inn som ledere flest mulig steder. Ordfører Anton Lande meldte seg inn i NS og blei dermed godtatt.

Motstand

Samtidig vokste det fram en holdningsmotstand på ulike områder blant idrettsfolk, lærere, kirkegjengere og i det hele tatt mange folk. Men det var få som gjorde aktiv motstand, spesielt de første krigsåra. Men etter Stalingrad da tyskerne var på vikende front, blei flere med. Da radioene blei beslaglagt og avisene inkludert Laagendalsposten sensurert, og Kongsberg Dagblad og Kongsberg Tidende stengt, florerte det med illegale aviser i landet. Disse blei også distribuert på Kongsberg. Her på byen blei det i et års tid produsert ei egen avis, «Vi-H7» med redaktørene Olav Løkse og Dagfinn Skaar (lærere på middelskolen og gymnaset).Løkse blei arrestert våren 1942, og avisa måtte stoppe.

Gunnar Mosebekk og Alf Rudin starta organisering av et utvalg for sivil motstand, og flere kom til. Men noen blei arrestert, og ny gruppe blei danna- Kongsberg sivile utvalg. Nye arrestasjoner og nytt utvalg, Kongsberg hjemmefrontutvalg med formann, elektriker og seinere stortingsmann Olaf Sørensen. Rudins farvehandel på Tråkka var kontaktstedet. Dette utvalget var en blanding av Siv.Org og kommunistene.

Etter hvert begynte også en militær motstand. Først Myhra-gruppa på våpenfabrikken allerede fra ettersommeren 1940. Ei annen gruppe blei starta av lektor Sven Føyn på gymnaset.  Dette blei etter hvert Tanum-gruppa. Ei annen gruppe var Kahrs-troppen. Disse utvikla seg seinere til milorgtropper.

NS på Kongsberg

NS hadde mellom 200 og 216 medlemmer på Kongsberg under krigen. Dette utgjorde 4,1 % av de stemmeberettigede. (Dette var noe færre enn i Sandsvær, men langt færre enn i Uvdal-11,7%). Skoleverket blei først styrt av Trygve Tellefsen, deretter av Arthur Pedersen og rektor Bang på middelskolen og gymnaset. (Og samtidig var det flere på samme arbeidsplass om var ledende motstandsmenn.)

Tyskerne

Kongsberg var viktig med militærleiren Heistadmoen og Kongsberg våpenfabrikk. Våpenfabrikken skulle produsere maksimalt for tyskerne, men arbeiderne saboterte i det stille. Likevel blei 240 Bofors-kanoner og 400 mitraljøser produsert.  Tyskerne anla også flere lager og leire-Køningsberg ved Olavsgate, Wien ytterst på Steglet, Berlin på Kongsgårdmoen og Skolleborg på Sliperimoen. De anla mot slutten av krigen et radaranlegg på Sulusåsen og på Minde.

Sprengningen av Kanonfabrikken

Engelskmenn og amerikanerne bomba der tyskerne produserte viktig krigsmateriell. Hydro, Rjukan, Kjeller. Før de bestemte seg for å bombe våpenfabrikken, blei det bestemt å sprenge Kanonfabrikken. Gunnar Sønsteby fra Oslo-gjengen kontakta milorgsjef Oscar Beck på Kongsberg. Han blei satt inn etter en razzia på Kongsberg i november 1943.  De var igjen avhengig av en mann innafor gjerdet på fabrikken, og milorgmannen Odd Ellensen foreslo Arne Gundeid som jobba på Kanonfabrikken. Disse tre sprengte kanonfabrikken natt til 17. september 1944. Dette er delvis gjengitt i filmen «Nr. 24». Vaktkommandøren på KV, Olaf Dokken, som også var angiver, blei beslutta likvidert da de var redd for angiveri som kunne føre til ytterligere arrestasjoner. 10. november blei han tatt av dage i Olavsgate.

Gutta på skauen, tropper og celler.

Rundt om i distriktet var det bygd opp tropper som trente og fikk instruksjon, samtidig som de bodde hjemme. Våren 1944 dro mange gutter på skauen for å unngå arbeidstjeneste. Noen av disse blei rekruttert til celler ute i skauen. Jondalen, Blefjell, Rollag osv. Da var de heltidsmilitære og bodde der, tok imot slipp fra England, gjemte våpen, brukte og trena med våpen og sprengstoff. Våren 1945 deltok flere i sabotasjer av jernbanelinjer og kraftledninger og master.

Fred og oppgjør

På kontinentet tapte tyskerne etter voldsom innsats fra de allierte, spesielt Sovjet. Hitler begikk selvmord og tyskerne ga opp. 8. mai var det fred, og 9. mai kom milorgsoldatene til byen for å ta kontroll, få tyskerne inn i forlegninger, arrestere de som blei ansett som landssvikere og tyske krigsforbrytere. Grinifangene slapp ut og kom tilbake. Etter hvert kom krigsfangene fra leirene i Tyskland og ikke minst sjømennene. 19 kongsbergensere var blitt drept i ulykker og krigshandlinger. Disse kan du lese om på historielagets hjemmeside.

Men alt i alt, kom Kongsberg og Norge bedre ut av det om en sammenligner med andre byer og land.

Litteratur: Flere artikler i årboka Langs Lågen og boka «Glimt fra motstandskampen i Kongsberg og Numedal» av Ove Hagelien.