400 år med historie – Kongsberg før Kongsberg

Kongsberg før Kongsberg

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker, leder Kongsberg historielag

Før Kongsberg blei grunnlagt, lå dagens byområde i nordre del av Sandsvær, nærmere bestemt i Hedenstad. På vestsida av Lågen var det gårdene Hedenstad og Loftstuen som hadde sameie skog helt opp til Stengelsrud. På østsida av Numedalslågen var det gårdene Rud og Laugerud, Grosvold og Brenne som eide fram til Bæver gård. Noe lenger mot øst eide gården Rud i Grosvoldkroken og Kjennerud, og derfor heter det Kjennerudvannet. På Langevannstoppen som det heter i dag, høyeste punktet på Sulusåsen, eller Sulisåsen som nok er eldste skriftlig gjengitte navnet på Stanga-åsen og Langevanns-åsen, er det et delemerke mellom Eiker og Sandsvær som blei hogd inn etter grenseoppgangen i juli 1478. Sitat (Diplomatarium Norvegicum XXI s.427): i Dockken østen Kiennerud vandet, og i høyeste Æset i Sulis Aasen, der Nommedahl møder.

Korset på Langevannstoppen – Foto: Dag Kristoffersen

Elva måtte selvsagt utnyttes til sagbruk, det var jo bare skau her. Derfor blei det anlagt sager ved Haugedalsfoss eller Haukedalsfoss som det også står. Nedre del besto av to fosser som vi i dag kan kalle Fabrikkfoss og Tislefoss eller Gamlebrufoss. Her blei det anlagt to sager, og de som arbeidet der, måtte ha boliger, og dermed fikk vi det som blei hetende Gamlegrenda. Så Gamlegrenda vokste fram før Kongsberg blei grunnlagt.  Det er antagelig i området rundt Gamle Gomsrudvei 11-21, ifølge en undersøkelse av Tore Storfossene.

Gamlegrenda 1884, utsnitt fra Krums kart

Nybrufossen blei den øvre fossen kalt etter at Nybrua blei satt opp i 1641. Før denne var det Tislebrua som jo da blei Gamlebrua. Før Nybrua blei satt opp, var det sundsted ovafor fossen hvor det blei frakta varer og folk over med pram som alternativ til Tislebrua. For øvrig rant Lågen over Hellebekk og Baneveien og ut Haukedalen eller Henckeldalen og seinere Sildetomta som det kalles i dag. Men da er vi tilbake til slutten av istida. Seinere så tok den veien den renner i dag og ned Nybrufossen.

Nå var det sølvet som skulle gi grunnlaget for Kongsberg og ikke sagbrukene. Og leiting etter og drift av sølv- og kobberholdige gruver var det lenge før byen blei anlagt og Christian kvart kom til området.  Verlohrne Sohn-kobbergruve på Meheia hvor jo elva heter Kobberbergselva, går tilbake til slutten 1400-tallet og Labrogruvene tilbake til 1540-tallet.  Jutulgruve/ Kesselgruve ute på Moane inn under Sølvbergås antas blei drifta før det store sølvfunnet lengre opp i åsen.