400 år med historie – Kirkene i Kongsberg

Det nærmer seg påske og da passer det fint å høre litt om historien til kirkene i Kongsberg.

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker, leder Kongsberg historielag

Da innflyttingen til Kongsberg begynte i 1623-24, blei det behov for gudstjenester på tysk. De norske kunne oppsøke den nærmeste kirken i Hedenstad. I byen blei det innreda et midlertidig kirkerom i kongens bolig. Denne lå på dagens rådhustomt ut mot Sølvverksgata. Kongeboligen var et stort kompleks, kanskje landets største trebygning, ifølge Per Sunmann. Med trappetårn fikk det en kirkefasong. Per Sunmann har laget en tegning ut fra hva han fant ut. I 1628 blei det ansatt en tysk prest, men han blei her bare et halvt år. Etter han kom en ny tysk prest, Peter Frantsen Müller, som var her til 1653 da han døde.  Kirken blei antageligvis ikke fullt ferdig, for i 1631 kom den første bybrannen som tok de fleste bygningene i byen.

 

Etter brannen i 1631 blei det bestemt å bygge en ny kirke. Kirken blei plassert helt nord på eiendommen hvor Kongsberg kirke står på i dag. Det var en korskirke i tre med et høyt vesttårn og et høyt spir. Et noe lavere spir sto midt på bygningen, se maleriet gjengitt nedafor. Kirken var 38 meter lang og tårnet i vest var 12,5 meter høyt. Det var et galleri på nordsiden beregna til berggesellene, altså vanlige bergarbeidere. Der var det enkle benker, som det er på tredje galleri i Kongsberg kirke i dag.  Alteret i den gamle kirken er i dag i Lyngdal kirke. Der er også de gamle takborda fra kirken.  Christian kvart ville ha en egen innebygd stol i kirken og fikk det.  I 1656 fikk byen også en dansk prest, og da kunne den norske delen av byens befolkning komme til kirken og kanskje forstå prekenen noe bedre.

Maleri av Kongsberg kirke fra 1695

Kirken var i dårlig forfatning allerede på begynnelsen av 1700-tallet, og Christian den 6. besøkte derfor ikke kirken ved besøket i 1733. I 1736 bestemte han at det skal bygges en ny kirke. Kirken skulle bygges i murstein. Berghauptmann Joachim Andreas Stukenbrock tegnet kirken, antagelig etter forbilde fra garnisonskirken i København. Allerede før tegningene forelå, fra juli 1738, hogges stein til grunnmuren  i gamle Herzog Ulrichs pukkverk innerst i Funkelia. Vekter og ramper bygges opp ved Kirketorget. Fram til sommeren 1740 blei det levert fire tusen tonn stein. I oktober 1738 blei det bestilt lesket kalk til byggingen. Torkel Rogstad skaffet leveranser som antagelig blei tatt ut fra gårdene Lintvedt og Kjørstad i Sandsvær. Innen 1741 blei det levert nærmere 5200 tønner med kalkstein. Limovner blei satt opp muligens ved Kølabånn hvor kalksteinen blei knust og blanda til lesket kalk. 7-8 mann arbeida med dette.  (Se Langs Lågen 2012 og 2009)

Teglstein blei brent ved Styrstua teglverk. I dag kan en se rester av en brennovn innerst i Veneliveien, øst for Røysa. Der har Kongsberg historielag satt opp et infoskilt. Kjørselsregnskapet viser at det totalt blei levert 3.241.021 stein fram til sommeren 1743. (Se Langs Lågen 2009)

21. april 1740 legges grunnsteinen til Kongsberg kirke. Byggmester Gabriel Bätzmann, som hadde bygd tukthuset i Christiania, fikk oppdraget. Murene skulle være ferdig innen sommeren 1743. Det blei bestemt at taket skulle bestå av jernplater. Imidlertid blir det store problemer med leveransen av disse. Så døde Bätzmann 8. februar 1744. Arbeidet stoppa opp til ny byggmester, Samuel Borup, ansettes. Det oppdages sprekker i veggene, og dette måtte rettes på. Tida går, økonomien svikter. Stukenbruck døde i 1756 og fikk ikke se kirken ferdig.

Michael Heltzen overtok etter han, og dermed fikk han hovedansvaret for interiøret. Barokk utvendig og rokokko interiør. Kirken innvies 17. september 1761.  Gamlekirken blei først revet i 1765. Samme år blei Gloger-orgelet også ferdig, etter at Gloger hadde store vansker med sjukdom og økonomi. Lysekronene fra Nøstetangen i Hokksund bestilles i 1759 og blei endelig hengt opp i 1771, ti år etter kirkens innvielse. Dette skyldtes uenighet om prisen.

I 1887 fikk vi neste kirke, Metodistkirken. I 2021 blei den innvia som katolsk kirke for Sankta Barbara menighet. I Hasbergtjerndalen ligger også flere gudshus, Betania og Adventskirken.