Tegning av Jonas Prahm 1845 Kilde: Nasjonalbiblioteket-manuskripter

400 år med historie – Bruene på Kongsberg opp gjennom historien

Les historien om bruene i Kongsberg.
Bilde:Flommen 1927 ved Gamlebrua Torun Jahrnes

Bruene på Kongsberg opp gjennom historien

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker, leder Kongsberg historielag

Lørdag 13. januar 2024 førte ei ulykke til at både Nybrua og Myntbrua umiddelbart blei stengt for biltrafikk. Brua hadde blitt skada av en dumper på. Gamlebrua også, men den blei lysregulert for biltrafikk. Stengingen varte utover vinteren.  La oss nå se litt på disse bruene i Kongsberg sentrum.

Gamlebrua Første bru som blei bygd, var selvsagt Gamlebrua. Den blei bygd ferdig i 1628 og fikk navnet Tislefoss bru eller Tislebrua eller på tysk, «Brücke bei Tislegarten.»   Den lå sør for dagens bru. Det var stadige flommer som førte til mange reparasjoner. I 1700 var det kjempeflom, og da måtte det bygges helt ny bru. Det samme gjentok seg i 1734. Da fikk brua sju steinkar. Etter storflommen i 1860 blei brua bygd opp på nordsida av dagens bru, og der kan vi se brukar på hver side av elva. Så kom storflommen i 1927 og tok deler av brua. Det blei da bestemt å bygge hengebru. Den blei innvia i 1932. Den blei forsøkt sprengt da krigen kom, men det var mislykka.

Nybrua. Byen vokste, og det var behov for ei ny bru. Den kom i 1641, og siden den da var ny, blei dette Nybrua eller «Die Neue Brücke.» Den gikk over øvre Haukedalsfoss eller Haugedalsfoss som fikk navnet Nybrufossen. Rett på oversida av brua var Stadshengslet som samla opp tømmer. Ved flom kunne dette sprenges, og tømmeret velta mot brua, og det var stadig ødeleggelser. Storflommen i 1700 tok hele brua. Siden den også hadde tatt Gamlebrua, hadde byen bare ferjeforbindelse på oversida av Nybrua i fire måneder. Byen var virkelig i nød, skriver borgermesteren. Nybrua blei også tatt av flommen i 1860. Det tok et par år før ny bru var på plass. Under storflommen i 1927 holdt brua.  I april 1940 smalt det på brua flere ganger. Først var det maskingeværild fra tyske fly og ei bombe i Lågen like ved, og 11. april var det norske soldater som utløste en dynamittladning. Men kun en kjørebane blei noe ødelagt og raskt reparert. Etter krigen blei det bygd helt ny bru som blei tatt i bruk i 1949, men helt ferdig var den i 1950 og overdratt til kommunen tre år seinere. Skulpturene av Arne Durban kom i 1956 og 1957. Nytt rekkverk, lamper og mynter kom i 2006.

Jernbanebrua. Jernbanen kom til Kongsberg i 1871. Så blei det bestemt å forlenge jernbanelinja til Sørlandet fra Kongsberg og gjennom Telemark, og dermed måtte en få bru over Lågen. Allerede i 1911 begynte en på traséen fra dagens jernbanestasjon fram til Lågen. I april 1914 begynte en med sjølve brua, og i september 1917 kjørte det første lokomotivet over. De måtte frakte stein fra Krutthusmoen tunell på vestsida av Lågen. I februar 1920 blei banen offisielt åpna. 11. april 1940 gjorde de norske soldatene noe bedre arbeid med å sprenge såpass at brua ikke kunne brukes. Men i juni var den igjen reparert og kunne frakte tyske soldater.

I nyere tid kom Myntbrua i 1985 som fikk navnet fordi den ligger tett på det som da var Den kongelige mynt, gang- og sykkelbrua av tre, Bølgen, fra Gomsrud og over til Carpusbygget i 2007-2008 og Kongsberg bru i 2019 over Sellikdalen i forbindelse med det store veiprosjektet med flere tuneller på E 134 forbi Kongsberg.

En større artikkel om bruene kommer i årboka Langs Lågen 2024.