Emblem før 1859 og embpem etter 1859

Eker Skytterlag er et skytterlag i Øvre Eiker i Hokksund, Buskerud. Det ble stiftet i 1859, og initiativtakerne var børsemaker Hans Larsen fra Drammen og den unge innvandreren Otto Arnemann. Han var født i Altona i Holstein, like ved Hamburg, men etablerte seg som ung mann som trelasthandler i Drammensdistriktet og ble eier av gården Hoensbruket, også kalt Mellom-Hoen, med sagbruk. Han er også kjent for å ha startet Drammens første dampsag, i 1860. For øvrig var medlemmene lokale gårdbrukere og håndverkere. Blant de første medlemmene nevnes Hans Paulsen Ullern, Paul Paulsen Ullern, Tore Sem, G. Reiff, Erik Sjursen Kolbrek, Fr. Falch, Christian Ihlen, Hans Ihlen, Laurits Berg, Hans Braathen, Petter Braathen og Severin Braathen. Slekten Braathen er den eneste slekten som har vært medlem av laget kontinuerlig siden stiftelsen. I dag er (4 ledd), Gustav Braathen og (5 ledd), sønnene Ole Fredrik og Nils Ivar fortsatt medlemmer.

Eker Skytterlag er Buskeruds eldste idrettslag som har vært i sammenhengende drift siden stiftelsen i 1859, ett år før dagens Norges Idrettsforbund ble stiftet. Laget er det 3-6 eldste skytterlaget i Norge, men Stiftelsesdatoen er ukjent. Laget har alle protokoller fra 1872 frem til i dag, men protokollen for de 12 første årene mangler.

De første årene

Skytterlaget kunne bygge videre på gamle tradisjoner, i og med at Det Egerske Kompani hadde fast ekserserplass på Lerbergmoen i Hougsund (Hokksund). Dette ble skytterlagets første øvelsesplass fra 1859-61, der det ble satt opp en bane på 100 alen (cirka 63 meter). Blinken var malt på en enkel trelem. Standplassen lå ca der dagens Prix butikk ligger, foran Sanden hotell ved broenden. Laget var mye på flyttefot de første årene. Skytterhuset, som først ble satt opp på Lerbergmoen, var bygd opp av løse lemmer og ble flyttet med, først til Ullern, så til Langerud, videre til Hobbelstad, til Sem og tilbake til Hobbelstad igjen.

Banen på Skytterhaugen

Under en fest, omkring 1870, ble skytterne så høyrøstet at de forstyrret nattesøvnen til eieren av Søndre Hobbelstad, som ba dem om å forsvinne straks. De gikk da over til nabogården (historien sier ikke noe om at de hadde med seg geværene) og fikk tillatelse til å flytte skytterhuset til hans eiendom. Huset ble så flyttet i løpet av natten og bygd opp igjen på Oseberg, i åsen like nord for Hobbelstadgårdene. Dette ble Skytterlagets tilholdssted i mange år, og stedet ble også kjent under navnet Skytterhaugen hvor banen lå frem til 1988.

I 1878 bygde foreningen et bedre og mer permanent hus på Skytterhaugen. Det ble ansatt fast banesjef, «Nils Snekker» (Nils Olsen Strygen) fra Hokksund, og fra 1886 fikk han assistanse av tre underanvisere. På begynnelsen av 1900-tallet kom det skiveanvisere som erstatning for de gamle blinkene, som var malt på tre lemmer. Mellom 1904 og 1909 kom det også telefonforbindelse mellom skytterhuset og anviserne. Foreningen hadde nå en rekke baner med ulike hold – 200, 400, 600 og 800 meter. Alle disse banene var intakte frem til 1954, da DFS standardiserte på 100, 200 og 300 meters baner.

Det gamle klubbhuset på Skytterhaugen, bygd i 1878. Bildet er tatt i 1922. Huset ble revet i 1946.

20 års jubileum og anskaffelse av Fane

Til lagets 20 år jubileum anskaffet laget sin første fane. Formannen fikk i oppdrag å reise til Christiania og ta ut fane. Fanen som ble valgt var en Magnus Berrføtt Fane som kostet 120 kr. Togbilletten kostet kr 3.50 og fanen ble betalt i 2 avdrag som kostet 60 øre pr avdrag hos posten. Fanen er i dag utstilt på Rådhuset i Hokksund. Ellers gikk ca 90% av lagets midler hvert år til reparasjon av lagets våpen hos børsemaker Larsen i Drammen viser regnskapene fra 1880 og 90 tallet.

Skytterlagets jubileumsstevne i 1879. I første rekke fra venstre sitter først en ukjent, så H.J.Rølles, Kittil Øgården, Ole N. Fossum, handelsreisende Kristoffersen, lensmann Hans Andersen og Severin Braathen. I andre rekke er mannen lengst til venstre ukjent, deretter kommer møller Hans Lysaker, amtskasserer Robert Strøm, en ukjent, Nils Kolsrud, Robert Nilsen og Hans Bakkerud. I tredje rekke er de tre lengst til venstre ukjente, deretter kommer Ola Hobbelstad og Theodor Henschien. Helt bakerst står Lauritz Henschien, Karl Madsen og en ukjent.

Skytterlaget og unionsstriden

Eker var det første skytterlaget som ble stiftet i Buskerud. Det skal ha vært 14 medlemmer ved starten, men på slutten av 1870-tallet skal medlemstallet ha vært oppe i over 100. På dette tidspunktet var det stiftet mange nye skytterlag. Etter hvert som unionsstriden tilspisset seg, fikk nemlig skyttersaken stadig større oppslutning. Opprinnelig hadde skytterlagene rundt om i landet vært tilsluttet Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug (Dagens Norges Idretsforbund), som hadde en konservativ og unionstro ledelse. Fra og med høsten 1881 brøt imidlertid stadig flere lag ut og dannet folkevæpningssamlag, som engasjerte seg sterkt på Venstres side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig. I Buskerud var det Eker skytterlag som gikk i spissen for denne utviklingen. På en ekstraordinær generalforsamling i november 1881 ble det enstemmig vedtatt å invitere de andre skytterlagene i distriktet til å være med og danne Buskerud Amts Folkebevæpningssamlag. Det skjedde i januar 1882, og den første formannen ble lensmannen i Haug lensmannsdistrikt, Hans Andreas Andersen. En annen av drivkreftene bak Folkebevæpningen i Buskerud var underoffiser og gårdbruker Ole Nilsen Fossum, som seinere ble ordfører på Øvre Eiker og dessuten stortingsmann.

I 1884 arrangerte denne Folkebevæpningen et folkemøte i Hokksund med temaet «Skyttersak og politikk», der alle skyttere ble oppfordret til å gripe til riflen for å forsvare friheten, fedrelandet og folkesuvereniteten. Heldigvis ble unionsstriden løst gjennom politikk og diplomati, og det ble ikke nødvendig for medlemmene av Eker Skytterlag å «gripe til riflen» mot svensker og unionstilhengere. I 1892 opprettet stortinget Det Frivillige Skyttervæsen og fra 1 juli 1893 gikk alle lagene i Folkebevæpningen og Centralforeningen sammen i organisasjonen Det frivillige norske skyttervesen.

1905-1940

Etter at virksomheten nærmest lå nede på grunn av ammunisjonsmangel under 1.verdenskrig, var det igjen stor aktivitet i mellomkrigstida. Laget arrangerte to premieskytinger årlig, samt flere store stevner, blant annet i forbindelse med jubileumsstevnene i 50 år jubileumsstevne i 1909, og deretter jubileumsstevner i 1929, 1934 og 1939. Det var planer om å bygge nytt skytterhus, men byggeplanene ble stanset ved utbruddet av 2.verdenskrig. På grunn av de ekstraordinære forhold som hersket her i landet satte Eker Skytterlag, i likhet med andre skytterlag, i gang instruksjonsskyting for nybegynnere. Dette foregikk fra januar 1940 på Hokksund Meieri og Valtun. Instruksjonen ble også holdt ute i terrenget og som patruljeløp. Fiskum Skytterlag arrangerte forsvarsrenn i mars og med dette stevnet var vintersesongen ferdig, en sesong med mer virksomhet innen skytterbevegelsen enn noen gang tidligere. Kostnadene til skyting var relativt store på 30 tallet. Vårt medlem Olav Kruke (1903-1994) har fortalt oss at han måtte bruke 3 dagslønner på en eske skudd og 5 dagslønner på skytterboka for å delta på ett stevne. Vi har dokumentasjon på at det kostet kr 19,50 å delta på Eker stevnet i 1954 for en 3dje klassing (den gangen høyeste klasse). Brevportoen den gangen var kr 0.15 for et brev, til sammenligning.

Krigsårene 1940–1945

Under krigen lå aktiviteten helt nede, da det var generelt forbud mot å inneha våpen. Banen ble ikke benyttet med unntak av at «Den Tyske Vernemakt» benyttet banen i 1944 og har for dette erlagt kr. 100,- i leie».
Allerede den 15. mai 1945 tar laget opp sitt arbeide igjen og møter i 17. mai toget med sin fane. Banen er nå i en elendig forfatning og må settes i stand. Vandrepokaler, medaljer og effekter som tilhører laget blir hentet ved hjelp av Hjemmefronten hos de som «Nu er arrestert på grunn av deres medlemskap i Nasjonal Samling». Ekstraordinær generalforsamling blir holdt i juli 1945 og åpnet med at formannen ønsket velkommen etter 5 års stillstand og forsamlingen sang fedrelandssangen. Formannen holdt minnetale over Gunnar Hansen, Mjøndalen, som falt i april 1940 på Tonsåsen og lagets æresmedlem, bankkasserer Thomas Holm, som ble overfalt og skutt 10 august av Osvald gruppen under ran av Ekers Sparebank i 1944. Ranet mislykkes fordi Holm satte seg til motverge. Talen ble påhørt stående.
Av lagets 15 geværer er så vidt vites bare 3 stykker i behold. Senere på året kommer 2 våpen til rette fra Trondhjems skytterlag .
Første stevnet etter krigen er Fredsstevnet som ble arrangert 9. september 1945 og 70 skyttere deltok. Fredspokalen ble vunnet av Per Stormoen. Fredsbeger nr. 1 ble vunnet av Harald Kristensen og fredsbeger nr. 2 ble vunnet av Krf. Hoen. På høststevnet i oktober deltok det 36 skyttere.
Etter krigen ble det gjennomført en omfattende istandsetting av skytterbanen, og byggeplanene tatt fram igjen. Det nye klubbhuset sto ferdig i 1947, på samme sted som det gamle.

Perioden 1959-1988

Skytterhaugen med skytterhuset ligger i Hobbelstadåsen i bakgrunnen på dette flyfotoet fra 1950-tallet. Foto: Widerøe Flyfoto

I 1959 feiret Eker skytterlag 100 års jubileum med ny oppgradert 300 meters bane. Denne banen hadde bare en festekontrakt på 25 år og måtte stenges i 1973.

På 60 og 70 tallet arrangerte laget flere skiskytterstevner frem til skiskyting ble overført fra DFS til NIF.

I 1979 var Eker Skytterlag med på å arrangere Norgescupen i skyting på Fiskum sin bane. Første året norgescupen ble arrangert.

I 1969 ble Ståle Hansen, Eker, yngre junior, norgesmester i skifeltskyting.

I 1976 vant Olav Kruke Veteran B (V75 i dag) på Landsskytterstevnet i Alta.

Ekers beste skytter opp gjennom årene er Erik Smedsrud med Medalje og tre stjerner på Landskytterstevnet i tillegg til flere 2 eller 3 kongelag. Han har også Ese medaljen i bronse fra 1973.

Først Olav Kruke fra LS 1975, Erik Smedsrud 1998 og Oddvar Smedsrud 1989

Ny bane i Myhre-Spiten

I 1972 innkalte Øvre Eiker Kommune alle skytterlag i kommunen til møte om en ny felles skytebane i kommunen. De andre lagene takket for seg etter møtet, mens Eker Skytterlag takket for tilbudet og ble med videre. Høsten 1973 ble det av Øvre Eiker Kommune oppnevnte et kommunalt utvalg som skulle undersøke muligheten for anlegg av ny skytebane i Myhre-Spiten. Underveis i prosessen kom Heimevernet og Buskeruds Jæger og Fiskeforening (BJFF) med. Eker Skytterlag sin planlagte 300 meter ble endret til 200 meter etter krav fra forsvaret, men også for å få plass til BJFF sine banen. Det ble også planlagt en pistolbane, selv om den ikke ble stiftet før i 1988.  Anlegget ble godkjent i 1981, men naboene protesterer. Fylkesmannen i Buskerud behandler saken og den ender etter hvert i Miljøverndepartementet. Den må forelegges Statens Forurensingstilsyn, flere støymålinger må utføres og Røykskaderådet vil ha undersøkt om det blir mindre støy ved at banen flyttes 600 meter lenger østover. Harald Krogh-Hanssen som representant for Buskerud Jæger & Fiskerforening og Olav Kruke reiser sommeren 1983 inn til Miljøverndepartementet og de gir endelig konsesjon noen måneder etter dette møtet.

Banen stod ferdig i høsten 1987, men i påsken 1988 raser hele standplassen sammen på grunn av snøtyngden. Utpå høsten neste år er den oppe igjen. Til bygging av banen bidro Øvre Eiker Kommune med 400 000 kr, Hjemmevernet med 400 000 kr og Nedre Eiker Kommune med 100 000 kr

Ved den offisielle åpningen den 18. august 1990 var det stort fremmøte med ordførere fra Øvre og Nedre Eiker i spissen. Fra Skytterkontoret møtte generalsekretær Asbjørn Lien. Etter omvisning på de forskjellige baner, var det bevertning på skytterhuset. Her ble det holdt flere taler blant annet av ordførere og fra DFS ved Asbjørn Lien. Det var flere som hadde ordet og samtlige var imponert over det flotte baneanlegget.

Banen i perioden 1989-2020

Til åpningen i 1990 bestod banen av 16 skiver på tralle på 100M og 24 skiver på 200 meter.

I 1995, etter initiativ fra Søndre Modum Skytterlag. ble det anskaffet 4 stk Kongsberg elektroniske skiver på 200 meter og bygget en innendørs standplass. Betalt 50% av hvert lag.

I 2000 ble vi kontaktet av Fiskum Skytterlag, og følgende ble anskaffet og betalt 50% av hvert lag de neste årene. Kongsberg skiver
-2001 ble det anskaffet 15 elektroniske skiver til 200 meter lokalisert på Myrespiten
-2003 ble det anskaffet 10 skiver på 100 meter og ytterligere 5 skiver på 200 meter på Myrespiten
-2004 ble det bygget ny innendørsbane og kjøp 8 15M skiver lokalisert på Fiskum.
-2010 ble det anskaffet ytterligere 6 skiver på 100 meter

-I 2014 ble det anlagt en stang (elektronisk) og felthurtigbane (metallmål) sammen med Søndre Modum og Fiskum skytterlag.

– 2024 ble det anskaffet Eker alene elektronisk anlegg for felthurtigskyting

Myrespiten Skyte,senter, som er en av Buskeruds største skyte anlegg er det i dag tre foreninger.

Nytt Skytterhus 1988

Ny bane sett fra Skytterhuset 1990

Eker Skytterlag med følgende baner
100 meter med 16 skiver, pluss 12 til foran 200 m standplass
200 meter med 20 skiver, pluss 4 treningskiver med innendør standplass

Buskerud Jæger og Fiskeforening med følgende baner
1 løpende Elg
50 meter 3 skiver
100 meter 10 skiver
200 meter 6 skiver
2 trapp baner
1 Skeet bane

Hokksund Pistolklubb medfølgende bane
25 meter med 30 skiver
Stort anlegg for feltdisipliner

Banerekorder

Banerekorden på 100 meter er det Odd Kolsrud som har med 350 poeng og 35 innertiere fra 2013 og på 200 meter er den på 349 satt av Ola Tore Dokken under Viken I stevnet 6-8 juni 1997.