400 år med historie – Tinius Olsen – Byens store sønn og teknisk utdanning på Kongsberg

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker og leder Kongsberg historielag

Tinius Olsen var sønn av Ole Thorstensen fra Uvdal og Helene Marie Hansdatter fra Kongsberg. Ole kom til Kongsberg og fikk jobb i våpenfabrikken. Han gikk i lære hos Hans Halvorsen som var skjeftemaker. Han hadde verksted der han bodde, i det gamle Ull- og Linnetmanufakturet som lå rett nedafor Gamlebrua og som Våpenfabrikken overtok etter at det var lagt ned. Ole og Hans Halvorsens datter blei et par, og deres første bolig var hos Helene Maries foreldre i maufakturet. Der blei Tinius født 7. desember 1845. I 1854 flytta familien til Peckelsgate 10, og der vokste Tinius opp.  Han skulle bli skjeftemaker som faren og morfaren, men slik gikk det ikke. Han så hvordan faren sleit og til slutt døde av det. Presset av borvinna mot mageregionen ga han skader på innvollene, og han døde da Tinius var 19 år, så Tinius måtte ta hånd om familien. Oles gravstein står på kirkegården, øst for kirken.

Tinius var ivrig på skolen, var aldri borte, og interessert begynte han på Smiths tegneskole, hvor han lærte å tegne møbler og andre innretninger. Han lærte også engelsk, men fortsatte som skjeftemaker og tok fagbrev. Han begynte selv med produksjon av geværlåser og fikk stor teknisk innsikt. Derfor dro han til Horten tekniske skole, siden det ikke var slik teknisk skole på Kongsberg. Dette savna han på Kongsberg.  Han var dyktig og blei ansatt som formann ved et verksted i Trondheim. Men det var ikke så lett å være 22 år gammel formann blant eldre arbeidere.  Han dro derfor til Newcastle i England for å bli industritegner. Her møter han igjen sin lærer fra Kongsberg, verksmester Christian Collett Steenstrup, sønn av Paul Steenstrup. Han hadde forbindelser i Amerika og anbefalte han for W. Sellers i Filadelfia. Året er 1869, og Tinius er 23 år gammel.

Tinius var dyktig og fikk etter hvert jobb hos brødrene Riehle. De ba Tinius konstruere en maskin for prøving av kjeleplater. Det gikk bra, og han blei direktør for verkstedet og konstruerte flere maskiner. Men da han ville bli medeier, blei han heller sagt opp!

Dermed sto han uten arbeid, men ikke uten kunnskap og pågangsmot, og han hadde ei kone ved sin side. For han hadde truffet den svenske Charlotta Yhlen. Tinius ville starte egen bedrift, og Charlotta pantsatte smykkene sine så Tinius fikk bedre økonomisk grunnlag til å starte eget verksted. Det sto altså en kvinne bak! Derfra gikk det bare oppover. Han konstruerte materialprøvemaskiner. Disse fikk førstepremie, og han blei dermed anerkjent for kvalitet og fikk godt salg. Dermed blei Tinius Olsen Testing Machines grunnlagt, og bedriften finnes i dag og er i familiens eie.  Tinius kom derfor til å bli en rik mann. MEN ut fra sin bakgrunn levde han ikke et liv i sus og dus. Han tenkte også på sin hjemby og familie som bodde i Norge. Han understøtta familien og ga store donasjoner til ulike institusjoner i hjembyen. Damehjemmet, Metodistkirken, folkeskolen og startkapital til Knutehytta for å nevne noe. Men spesielt tenkte han på den manglende tekniske utdanning på Kongsberg, så dette ville han gjøre noe med.

Den gang ukjente Tinius, møtte opp på Nymoen skole i 1921, fikk tak i overlærer og bestyrer på Teknisk aftenskole, Theodor Fusche og ba han forvalte store pengegaver til kongsbergsamfunnet. Store beløp blei satt på fond for å kunne starte en teknisk utdanning for kongsbergungdom. Det kom til å ta tid før dette blei realisert. Byen hedra han med en byste i 1928, fire år før han døde, i 1932, 86 år gammel. Magasingata skifta navn til Tinius Olsens gate.  Hver 17. mai holdes tale og bysten bekranses.  Nedafor kan du lese en litt om den tekniske utdanninga på Kongsberg.

Teknisk utdanning på Kongsberg

I en tidligere artikkel er nevnt bergskolen og bergseminaret.

Fra gammelt av måtte en bli læregutt hos en mester evt. ved en fabrikk og ta fagbrev der. På våpenfabrikken hadde det vært opplæring og prøve for børsemakere (som har blitt skrevet bøssemakere på Kongsberg) fra 1815. Fra 1903 blei det på KV satt i gang bøssemakerskole som var i drift til 1920. I 1936 blei det nystart på denne, da som en formansskole. Den teoretiske utdanning måtte de ha på Teknisk aftenskole. Nyorganisering skjer, og skolen blei på Dyrmyr fram til 1959.

Kongsberg Tekniske Aftenskole på Dyrmyr. Skolen kom i gang 1895. Bilde fra ca 1900. Foto: B Willms.

 Ole Ulriksen Hoff starta en privat teknisk aftenskole i lokalene til Nymoen skole. I 1895 tok kommunen over. I 1912 blei Theodor Fusche bestyrer og fem år seinere kjøpes hovedbygningen til Dyrmyr gård inn og undervisningen flyttes dit. Fusche er samtidig overlærer på Nymoen folkeskole, og det var derfor Tinius oppsøkte han der. Tinius Fond skulle finansiere ny teknisk skole som allerede i 1928 blei tegna og plasseringa skulle bli der Tinius Olsens skole blei lagt, men tegningen av skolebygget var nærmest en kopi av Bergseminaret. Men tida gikk. Teknisk aftenskole hadde i 1917også fått et kontor- og handelskurs som med tida ga grunnlag for handelsskolen.

Etter krigen fikk Teknisk aftenskole også en lærlingeskole på dagtid og fikk navnet Kongsberg lærlingeskole. Kolbjørn Hegstad blei ansatt, og med han blir dette til Kongsberg yrkesskole i 1953, stadig på Dyrmyr.

En annen og mer ukjent skole for mange er Kongsberg kvinnelige industriskole/Fagskolen i lin- og kjolesøm. Skolen eksisterte fra 1918 til 1970. Det var halvårige   ettermiddags- og kveldskurskurs, og den starta på Middelskolen på Tråkka. Derfra flytta den til Vestsidens folkeskole, som lå i Myntgata, mellom Vanberg-gården og Apoteket, der det også var bibliotek. Så flytta de til Dyrmyr, og etter krigen til Folkekjøkkengården. I 1970 blei den til sømlinja på Tinius Olsens skole.

Tinius Olsens fond hadde kjøpt gårdene på Tråkkas vestside fram til der kinoen var og leide ut disse til endelig vedtak om bygging av skolen kom. 5. mai 1958 begynte gravinga, og 17. august 1959 åpna dørene for elever. Siden har nye påbygg kommet og flere linjer som elektro, mekaniske fag. Formannsskolen blei til verkstedsteknisk skole i 1989, men i 1997 var det slutt. Det blei avdeling på Kongsgårdmoen, ved dagens brannstasjon og avdeling i Skjønne i 1966 fram til 1984. Da blei Numedal videregående skole på Nore anlagt.

 Det blei optikk som seinere blei optometri.  Dette sammen med ingeniørskole blei høyere utdanning sammen med i, som este ut og leide lokaler rundt om i byen og endte på Raumyr. Deretter «tvangsflytta» til Krona i 2015. Fagskolen starta opp i 1968, levde sitt liv i Tiniusbygningen til den blei flytta til Krona i 2015, da under navnet Fagskolen Tinius Olsen. Så kom fylkessammenslutningen til Viken, og dermed var navnet Tinius Olsen nærmest bortradert for fagskolen. Det heter nå Fagskolen Viken, studiested Kongsberg. For øvrig blei fagskolen overrakt fra Tinius-fabrikken  i USA en gammel maskin lik prøvemaskinen til Tinius Olsen. Hele Tinius-familien besøkte Kongsberg i 2015 da denne blei overlevert på Krona. Så heldigvis er det noe igjen av tradisjonen.

Yrkesskolen for skogbruk i Saggrenda, som starta i 1965 blei slått sammen med Tinius i 1996.

I 2007 blei alle videregående skolene på Kongsberg slått sammen. Heldigvis er undervisningssted Tinius Olsen beholdt. Flåtaløkka-bygningen som var benytta av Tinius-skolen og handelsskolen, blei revet og ny bygning er tatt i bruk, kalt tilbygget!!

Mye mer kunne vært skrevet, men du finner artikkel om Tinius på historielagets hjemmeside, under lokalhistorie>personer>Tinius Olsen og i boka Livskraftig 300-åring med fokus på framtida om du vil lese mer om Tinius og skolen.