400 år med historie – Tidligere jubileumsfeiringer på Kongsberg

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker og leder Kongsberg historielag

Tidligere jubileer er lite omtalt i lokalhistorisk litteratur og aviser. Her skal vi se nærmere på 100-års feiringen av sølvfunnet og 300-års jubileet for byen.

Feiringen i 1723 begynte 16. juli og varte over tre dager, skriver Kristian Moen i sin sølvverkshistorie. Norge hadde fått ny stattholder i 1721, Ditlev Vibe, som besøkte Kongsberg disse dagene. Det var gudstjeneste hver dag i kirken med salutt før og etter prekenen og musikkorps på Kirketorget. På Nybrua var det satt opp en stor æresportal. Denne hadde ei tavle  med forgylte bokstaver som hyllet sølvfunnet og alle kongene. Bergfolka i full habitt defilerte med fakler. Bergfunksjonærene var innbudt til middag med stattholderen, mens bergfolka fikk en ekstra sup. Middagen blei avslutta med et fyrverkeri fra Nymoen så funksjonærene kunne se det fra Vestsida.  Det blei også utgitt egen medalje.

Byjubileet i 1924 er omtalt i Odd Arne Hellebergs bok Kongsberg 400 år, Vidar Skaar Borgersen artikkel i Lp 7. september 2006 og Kongsberg Tidende i juni og september 1924.

Jubileet var planlagt i lang tid, men planene måtte reduseres av økonomiske grunner. Feiringen skjedde ikke 2. mai, men på sankthansaften 23. juni.

Divisjonsmusikken fra Kristiansand spilte i gatene etter salutten klokka sju for å vekke folket opp. Det var frokost for 80 innbudte selebre gjester. Av disse var kantatekomponist, prologforfatter, solister som skulle synge kantaten, fylkesmann og byens ledende menn med fruer. Seinere på dagen var det barnetog og tale av overlærer Busengdal på Kirketorget. Den nye sangen til Ragnvald Støren, «Sang for Kongsberg», blei framført for første gang.

Etter barnetoget var det gudstjeneste med billetter til 2000 personer. Avisene skriver at dette kom helt ut av kontroll, og 3-4000 hørte kantaten dirigert av kantor Olaf Andersen. Kantaten var komponert av eikværingen Kristian Wendelborg. Det var en stor kantate med solister, mannskor, kvinnekor og blandakor.

Etter kirkegangen var det folketog med 15 organisasjoner som endte på Kirketorget. Avisene melder mellom 5000 og 10000 på Kirketorget. M. B. Landstad (salmedikterens sønnesønn og journalist og dikter på Kongsberg) hadde skrevet en lengre prolog som blei lest opp av skuespilleren Erling Drangsholt.

På kvelden var det fest og dans på ulike steder i byen.

Selvsagt fikk byen sin byhistorie i to bind, skrevet av overrettssakfører Johan Kielland Bergwitz, selv i en tid da kommunen ikke hadde så god råd.

Men feiringen var ikke over. 14. september åpna selveste Kong Haakon en jubileumsutstilling i den gamle smeltehytta på Kvarten som da ikke var i bruk lenger. Det var bygd egen tribune, og ungdom fra speiderne sto æresvakt da kongen kom. Byorkesteret spilte Kong Haakon 7.s honnørmarsj, og Kongsberg mandsangforening sang en sang av M. B. Landstad.

Dette var ikke bare en kongsbergutstilling, men for hele Buskerud. 4000 husflidsarbeider fra hele fylket blei stilt ut. Også alt hva byen kunne by på, blei vist fram; kjøpmenn, bedrifter, organisasjoner mm. Bare første dagen kom det over 6000 besøkende, meldte Kongsberg Tidende, Kongsberg Dagblad meldte over 10000. Overskuddet av utstillingen gikk til å starte Lågdalsmuseet som feirer 100 år i år.

En revy av M.B. Landstad  med tittel «Kalle Munter» var også satt opp på åpningsdagen, med to forestillinger.

Så får vi se når historien skal skrives om 400-års jubileet, om det kan konkurrere med 300-års jubileet.