400 år med historie – Sang og musikk på Kongsberg

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker og leder Kongsberg historielag

Kirkens musikk

Siden Kongsberg fikk en kirke i 1631, har det vært salmesang og etter hvert orgel fra 1661 og dermed en organist og en kalkant eller belgtråkker. Den første organisten het Jacob Hendrichsen. Den første som nevnes som både organist og kantor, er Christian Matssøn Bech fra 1695 til 1722. Da vi fikk skole på byen, blei skoleguttene rekruttert til kor, og organistene var også ansatt ved skolen.  Organistene satt ofte lenge, Nicolai Clasen fra 1722 til 1767 altså 45 år. På denne tida fikk vi også ny kirke og nytt orgel, Glogerorgelet som var ferdig etter fem år i 1765. Organist Gaarder satt i 44 år, men begge må se seg slått av Andreas Klewe som virka som organist og kantor fra 1852 til 1903 altså 51 år. Han var far til pianist og komponist Halfdan Cleve. En som mange kongsbergensere i dag kjenner til, Ernst Opsahl, overtok organistkrakken i 1934 og holdt «skuta» i 39 år. Han var en meget viktig person i Kongsbergs musikkliv og var dirigent for Kongsberg Orkesterforening, Kongsberg byorkester, Kongsberg blandede kor og Kongsberg Mandsangforening, og selvsagt ulike kirkekor, foruten å spille i ulike sammenhenger solo og i trioformat. Dessuten var han musikklærer på Middelskolen og Gymnaset. Etter han fulgte en annen betydelig organist og kantor som har satt spor etter seg, Reidar Hauge. Fra 1973 da han blei ansatt, starta han også Kongsberg kantori. Han er også kjent for å være drivkraft i restaureringen av Glogerorgelet og stiftelsen av Glogerakademiet og Glogerfestspillene. Hauge døde i 2011.Hauge har fått ei gate oppkalt etter seg på Frydenbergåsen. Mathias Anger overtok, og han har fortsatt der Hauge slapp og med svært godt resultat. Alle de fire sistnevnte organistene har også komponert musikk som har blitt framført i kirken

Vi må også ha med Metodistkirkens organister og kor som var spesielt kjent i første halvdel av 1900-tallet. Andre kristne forsamlinger har også bidratt med sang og musikk på Kongsberg.

Annen musikk og sang i Bergstaden

Fra 1720-åra hadde vi stadsmusikanter i Bergstaden. De hadde monopol på å spille i bryllup. Johan Bruckner var fra 1725 vår første stadsmusikant.  Seinere kom Jørgen Otto Ader og hans nevø Åke Hansen Holm i 1761. Aders andre nevø, Martinius Calmar, etterlot seg en notesamling, Calmarsamlingen.  Fra1784 fikk byen Bergsyngerkoret og orkester med 12 instrumentalister. Dette var gruvearbeidere som var musikere på si, altså det første byorkester.

Siden stadsmusikantene hadde monopol, forpakta bort spilling i Sandsvær, Jondalen og Numedal. Stadsmusikantenes enerett til å spille på landet blei oppheva i 1800.

Og da er vi inne på folkemusikken og dansemusikken.  For på Marken kom det folke- og dansemusikere til Kongsberg.  Vi hadde flere dansesaler hvor det selvsagt blei spilt musikk og var andre sang- og musikkarrangement. Rambergsalen i Kirkegata, Gresesalen på Møllergata, Ryesalen på Sandsværmoen, Hansesalen på Tråkka og selvsagt Arbeidersamfunnet. Her spilte både folk fra byen og folk fra bygdene til dans. Ikke minst kom felespillere fra Jondalen, Numedal og Telemark. Lars Fykerud fra Sauherad, Steingrim Haugkjem fra Veggli og Buenkarene fra Jondalen, for å nevne noen. Tradisjonen her er tatt opp i Kongsberg spel- og dansarlag som var stifta i 1943 og BULs Leikarringen som i år er 100 år med både dans med musikkakkompagnement og sangdanser.

Trekkspillklubben

Trekkspill har selvsagt ved siden av fiolin, klarinett og komp vært populært ved dans, og det har vært mange ulike danseorkester opp gjennom historien. Martin Kjeldsen Kallberg fra Svarstad bodde en periode på Kongsberg og spilte med orkester, og ikke minst Arnt Haugen med røtter i Jondalen og Tore Løvgreen etter han på Kongsberg. Kongsberg trekkspillklubb blei starta i 1972 og spiller både konserter og til dans.

Kor

Det har selvsagt vært mange kor på byen, både damekor og mannskor. Kongsberg Mandsangforening som starta i 1905 og blei nedlagt i 2001. Men i 2023 starta Mannssangen opp i god tradisjon. I 1925 stifta lærerinne Jenny Steffensen Kongsberg damekor.  Det ser ut til å ha vart til ca. 1952.

Foto: Bilde av Mannssangen.

Kongsberg arbeiderkor stifta i 1928 måtte skifte navn til Kongsberg blandede kor i 1941, er «still going strong.» Kongsberg pikekor, stifta i 1949 likeså under navnet Kongsberg barne– og ungdomskor.» Pikekordirigenten Liv Hukkelberg starta koret Acta Musica i 1997 for noe eldre jenter, kanskje noe tilsvarende Kongsberg damekor. Kongsberg Tensing og sikkert mange andre ungdomskor har vært og eksisterer i dag.  Det er selvsagt også vært flere kor ut over i distriktet i kommunen som Jondalen sangkor stifta i 1977 og flere andre.

Klassiske orkester

Kongsberg musikkforening er registrert fra 1872. I et oppslag i 1877 ser vi at det var utvende musikere som spilte diverse klassisk musikk bl. a, An der Schõnen Blauen Donau av Johann Strauss. Men det kommer fram at noen spiller klassisk og andre på dansesaler. I 1927 forandra de navn til Kongsberg konsertforening. Dette ser ut til å ha vært en rein arrangementsforening. Den ser ut til å ha vært i virksomhet til og med 1931.

Birger Ellensen utdanna seg til fiolinist i Frankrike, kom hjem og starta i først et strykeorkester i 1934. Dette blei med da Ernst Opsahl stifta Kongsberg orkesterforening i 1936. Den kan sies å ha blitt nedlagt i 1963. Seinere har vi hatt Kongsberg symfoniorkester med røtter i Raumyr musikkskole blei stifta i 1981og har fostra fiolinister som Tor Johan Bøen og Birgitte Stærnes. Kongsberg kammerorkester er en videreføring av dette.

Korps

Har det jo vært mange av på Kongsberg. Sølvverksmusikken og Kongsbergmusikken fra 1890- åra er nok de eldste. Kongsbergmusikken blei også kalt Ølmusikken. I 1919 blei Fagforeningens orkester dannet ved Kongsberg trevarefabrikk. I 1922 tok det navnet Kongsberg byorkester. KV-musikken eller Kongsberg våpenfabrikks musikkorpsblei starta i 1930 under navnet «Vaabenarbeidernes  fagforeninsgs  musikkorps», seinere «Jern og metalls musikkorps» og i 1964 tok det dagens navn. Disse to musikkorpsene kom til å rekruttere yngre musikere fra Guttemusikken, eller Kongsberg Guttemusikkorps blei stifta i 1911. Ellers har det vært diverse skolekorps på byen.

Jazz, pop og rock

Etter at jazzen kom til Norge, blei også kongsbergfolk inspirert, og Rolf Wadd, etter hvert en sentral person i musikklivet på Kongsberg, starta Kongsberg rytmeorkester i 1942. En kunne jo ikke kalle det jazz under krigen. Antagelig var siste spillejobb i 1954.

Så kommer Jazzen for fullt med klubben Jazz Evidence i 1961 og Jazzfestivalen i 1964 og dermed flere jazzgrupper med kongsbergmusikere. Så kom popen og rocken også til Kongsberg, Skylarks i ca. 1964, Why ca. 1967 og Dickens Paper ca. 1968 for å nevne noen.. Og så fulgte det på utover 1970-tallet. Klubb Tilflukt (Bomberommet) blei øvingslokale og konsertlokale fungerte far ca 1968. Kongsberg rockeklubb i 1981 og Kongsberg bluesklubb i 2002.