400 år med historie – Russen på Kongsberg, 100 år i 2024!

Nå er det høytid for russen, men viste du at russen på Kongsberg fyller 100 år i år?

Russen på Kongsberg gjennom historien

Av Dag Kristoffersen, lokalhistoriker og leder av Kongsberg historielag og tidligere elev på Kongsberg gymnas og lektor på Tinius Olsens skole og Kongsberg videregående skole.

Vi nærmer oss 17. mai, og den røde horde er for lengst sluppet løs. I 2024 har russefeiring vært sterkt diskutert, spesielt ukulturen med russebusser og utenforskap, samt kommersialiseringen og pengebruken. Selv har jeg vært lektor ved videregående skole i mange år og hatt mange russekull, og det har sjelden vært noen problemer i min tid på videregående skole fram til 2017.  Men la oss se litt historisk på dette. For mer om dette, se boka om videregående skole på Kongsberg «Livskraftig 300-åring med fokus på framtida», som kom i 2020 og på historielagets hjemmeside.

Den første russefeiringa i Norge skjedde i 1905. Avgangselevene på Otto Andersens skole i Kristiania hadde tatt på seg røde luer. 1921 blei det satt i gang privat 1. klasse på Kongsberg kommunale høyere skole. Denne klassen tok artium våren 1924. Altså 100 år i år. Håper russen får med seg dette. Disse artianere deltok i borgertoget 17. mai med skolens nye fane. Det var 16 elever, åtte på real- og åtte på engelsklinja, 13 gutter og tre jenter. En av guttene var Kristian Moen som seinere skulle skrive sølvverkshistorie.  Da borgertoget løste seg opp, samlet russen seg for eget russetog. Dette gikk til Nytorget. De gikk under et merke som var to champagneflasker og ei tom spritkanne, det var jo brennevinsforbud i Norge på denne tida. Russelederen, i dag ville vi vel sagt presidenten siden formann nå er avleggs, var Asbjørn Bebel Bakke. Han gikk opp på ei kasse og holdt tale. Både regjeringen og byens beste borgerskap fikk sitt pass påskrevet og kun russen kom godt ut av det. Etter talen besteg en av byens kjente kommunister kassa, men han blei fort tatt vekk av russen. Etterpå festa russen på Victoria hotell, det som før het Britannia og seinere Bondeheimen.

Året etter, i 1925, var de litt mer proffe. Også da 16 stykker. Nå var seks av dem jenter. Nå hadde de banner, duskedamer og musikk, selv om denne var disharmonisk som avisa skriver. Tilhørerne ropte ikke hurra for talen, men det gjorde russen selv.

I 1926 var Olga Louise Sahlgaard Andersen russ. Hun blei bedre kjent som bare Olga eller Olga Lo og var lektor på gymnaset. Hun døde på slutten av 1970-tallet, og det er mange elever på gymnaset av tidligere generasjoner som husker henne. I 1965, da den seinere professor Bernt Hagtvet var russeformann, Kjell -Ove Engeseth var redaktør av russeavisa og Kjell Gunnar Hoff festformann, fortale hun om russekullet i 1926 til avisa. Tidlig på morgenen 17. mai, forteller hun at de 17 russene inkludert Albert Lange Fliflet som kom til å bli kjent for å ha gjendikta det finske nasjonaleposet Kalevala, herjet gatene og vekket lærerne. Å vekke lærerne holdt seg lenge, men dabba ut mot slutten av 1990-tallet. De malte byen rød, gjerder og hus og blei politianmeldt. Russeformann, Magnus Brostrup Landstad, sønn av revyforfatteren og oldebarn av salmedikteren, blei innkalt til politimesteren. Han måtte også svare for uttalelser i russetalen.  Dermed endte de opp med å skure og vaske hele uka etterpå. Som straff av andre russ, fikk russekomiteen ikke bære russelue, men de kjøpte seg røde stråhatter i stedet. De dro på kvelden 17. mai på hotell Norge og drakk punsj. Noen dro til andre byer for å treffe andre russ. Dansen på den tida var foxtrot, forteller Olga. Da de fikk svarte studentluer, blei russeluene brent. Dette årets russetur gikk med båten Stavangerfjord fra Oslo til Bergen. Hun bedyrte at nynorskstilene var vanskeligere i 1965 enn 1926. Hennes nynorskstil het «Ein båttur».

Om det ikke var russeavis i 1926, så var det i alle fall i 1927, kanskje Kongsbergs første russeavis. Dette året var det bare 12 russ. En av dem var Erik Brofoss, lovende i friidrett den gang, seinere finansminister og sjef for Norges bank. Det har kommet en biografi om han nå i år. Russeavisa het «O Kongsberg» og var et organ for rus(s)en. I russeavisa kan vi lese russetalen, et fiktivt leserbrev fra Paul Steenstrup, russens kampsang og selvsagt mange annonser. I alt fire sider. Så er det noen russeaviser nå og da,ikke under krigen selvsagt, men fra 1946 er der russeaviser hvert år. Fra 1980 blir det blårussaviser, fra 1989 russeaviser på Tinius og 1991 på Dyrmyr. I 2007 blei skolene slått sammen og dermed felles russeavis. Men så kommer «asosiale» medier inn. Siste russeavis på Kongsberg kommer i 2019 med Emilie Kampen Kolberg som «mekker» avisa så å si aleine, selv om det i russekullet var svært mange å ta av.

På forespørsel om årene etter, ser det ikke ut til at russen har klart å få til noe russeredaksjon eller russeavis. Men hvem veit, kanskje skjer det en dag.